Skriv ut siden

Kompetansekontroverser i offentlige rom

Artikkel Av Gustav S. Borgersen (15.07.2011 12:14 | Sist endret: 05.09.2011 21:29)

Charlottenlund vgsbeskjært

Kvaliteten på offentlige utsmykkinger står i fare for å svekkes når kunstfaglig kompetanse møter reell brukermedvirkning og erstattes av mindre kompetent synsing. I februar i år ble et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kunst i offentlige rom (KORO) avbrutt på grunn av kunstfaglige stridigheter mellom kunstutvalgets medlemmer.


Prioriteringer i uoverensstemmelse

I forbindelse med utsmykkingen av nye Charlottenlund videregående skole i Trondheim innvilget KORO midler til å dekke utgifter for to kunstkonsulenter. Som premiss for samarbeidet mellom fylkeskommunen og KORO ligger retningslinjene for sistnevnte instans. Her heter det:

KORO anbefaler at kunstkonsulenten er leder for utvalget slik tilfellet er i statlige kunstprosjekter. Vi gjør oppmerksom på at kunstutvalget eller enkeltmedlemmer i kunstutvalget ikke skal ha lagt føringer for resultatet i kunstplanen før utvalget starter sitt utvalgsarbeid.

Om den offentlige oppdragsgiver ikke ønsker å følge denne anbefalingen, fratas kunstkonsulentene den integriteten de ellers ville hatt i et kunstfaglig utvalg som dette. Tendensen viser dessverre – ikke bare i denne saken – hvordan KORO i så måte fungerer som et utelukkende rådgivende organ uten vedtaksdyktig styrke. Det oppstår slik sett en skjevhet i forholdet mellom plikt og rettighet, til KOROs disfavør.

Siden denne saken bør forstås på et prinsipielt grunnlag benevnes de sentrale aktørene i kunstutvalget i kraft av sin stilling: de to kunstkonsulentene fra henholdsvis Regionalt Samarbeidsutvalg (RSU) og KORO, arkitekten, en representant for brukerne av skolebygget samt en representant fra Bygge- og eiendomstjenesten i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utvalget gjenspeiler fylkeskommunens ønske om reell brukermedvirkning i alle byggeprosjekter i Sør-Trøndelag, også i kunstkomiteer. Det er tankevekkende at arbeidet med utsmykkinger er sortert inn under "bygg og eiendom" hos fylke, og ikke et ansvar under Kulturgruppen i Enheten for regional utvikling. Med dette administrative grepet blir sjefen for Bygg- og eiendomstjenesten også sjef over utsmykkingssaker som denne.

De to kunstkonsulentene ble utnevnt som ledere for utvalget allerede på første møte. På det tredje møtet deltok representant fra Bygg og eiendom for første gang. Vedkommende umyndiggjorde her ledervedtaket fra første møte og fremmet seg selv som leder. Som forklaring på fraværet fra de tidligere møtene fikk utvalget beskjed om at lederens helhetlige arbeidssituasjon tilsa at andre oppgaver av og til måtte prioriteres foran kunstutvalget. Beslutningen strider verken med KOROs eller fylkeskommunens regelverk vedrørende et slikt kunstutvalg, men avgjørelsen går imot KOROs anbefaling om at kunstkonsulenten ikke alene innehar en rådgivende funksjon, men at denne i tillegg er leder for utvalget.

Hele utvalget var tidligopen_dag2 i prosessen enige om at ”en mest mulig åpen og demokratisk prosess der alle i komiteen opplever å kunne bidra aktivt” er en foretrukket arbeidsform, selv om vedtaket om ny leder i utvalget ikke kan kalles resultatet av en demokratisk prosess.

De to kunstkonsulentene la tidlig vekt på å utarbeide en kunstplan for utsmykkingen. Denne skulle ideelt sett fungere som plattform for den videre planleggingen og utvelgelsen av kunstnere. I månedene november/desember mottok en av KOROs seniorrådgivere flere henvendelser fra de to kunstkonsulentene. Her fremkommer det blant annet at lederen av kunstutvalget ønsker at kunstkonsulentene kun skal ha en rådgivende rolle og at denne er lite lydhør for den kunstfaglige kompetansen konsulentene representerer. På sin side uttrykker konsulentene en frustrasjon overfor den kjensgjerning at leder ikke holder seg til en foretrukket møteform da potensielle kunstnere og kunstuttrykk er blitt foreslått i uformelle sammenhenger uten protokoll (garderoben utenfor møterommet og via e-post).


Fylkeskommunen forsvarer sin praksis

Som et resultat av det mindre gode samarbeidsklimaet og de rapporter som ble utstedt fra kunstkonsulentene til KOROs seniorrådgiver, valgte leder for utvalget å svare på kritikken. Brorparten av de følgende sitater er hentet direkte fra et brev leder sendte til de to kunstkonsulentene (datert 09. 01.11).

I Rettledning for kunstutvalgenes arbeid i kommunale og fylkeskommunale saker heter det seg at ”Kunstkonsulentene har et særlig ansvar for den kunstfaglige kompetansen i kunstprosjekter.” Videre står det i den samme rettledningen at ”Utvalgets leder har ansvar for at kunstprosjektet gjennomføres etter gitte forutsetninger, fremdriftsplan, innenfor budsjett og for at kunstprosjektet koordineres med byggeprosjektet”. Som argument for at nettopp representanten fra Bygg og eiendom er utvalgets selvsagte leder, skriver denne i det aktuelle brevet:

Det er også bakgrunnen for at undertegnede, som gjennom stillingen som bygge- og eiendomssjef er hovedansvarlig for kvalitet, økonomi og framdrift i alle fylkeskommunale byggesaker, ønsker å inneha ledervervet i kunstkomiteen i de store prosjektene.

Leder ser her ut til å forveksle de forskjellige rollene i kunstutvalget og hvordan disse er beskrevet i fylkeskommunens egen rettledning. Når leder selv betegner sine egne oppgaver i kunstutvalget, har vedkommende tilføyd begrepet kvalitet. Med denne fortolkningen av rettledningens mandat sitter lederen for kunstutvalget nå igjen som oppsynsmann for den kunstneriske kvaliteten på prosjektet. Dette området er det derimot kunstkonsulentene som skal ha et særlig ansvar for, skal vi holde oss til den samme fylkeskommunale rettledningen.

Vedrørende sitt lederverv skriver vedkommende videre:

Det følger av ønsket arbeidsform og leders ansvar at komiteen ikke kan fatte endelige valg når leder er fraværende. Det er selvfølgelig et mål for leder å delta på alle møter, men egen arbeidssituasjon tilsier at andre oppgaver av og til må prioriteres foran.

Det faktum at leder mener at møter der denne ikke er tilstede, ikke er vedtaksdyktige og den kjensgjerning at leder flere ganger ikke hadde tid til møter i dette kunstutvalget, resulterer i en uheldig situasjon for konsulentene og i det hele tatt, prosjektets framdrift. Her må man også stille seg spørsmålet om hvorfor representanten fra fylkeskommunen bestemt mener at denne er den mest egnede leder for et kunstfaglig prosjekt.

Leder kritiserer i det aktuelle brevet de to kunstkonsulentene for ikke å ta leders enkelte forslag til kunstnere, til overveining. Det er naturlig at medlemmer i et kunstutvalg er uenige i diskusjoner som dette. Men om ”en mest mulig åpen og demokratisk prosess” er ensbetydende med en forestilling om at alle stiller likt, er dette med på å undergrave nettopp den spisskompetansen som de to kunstkonsulentene er alene om å ha i dette utvalget.

Leder minner på følgende vis de to kunstkonsulentene om hvilken kunstfaglig kompetanse de øvrige medlemmene av utvalget forvalter:

Til orientering har kunstkomiteens medlemmer inngående kjennskap om skolen og prosjektet og har samlet stor kompetanse og interesse for kunst og kunstnerisk utsmykking. Byggherre og arkitekt har tidligere arbeidet med kunstnerisk utsmykking i flere større byggeprosjekter.

For en utenforstående (og kunstfaglig kompetent, vel og merke) er det nedslående å lese det ovenstående utsagnet som et argument for en kunstfaglig kompetanse. Her vektes synet på egen, selververvet kompetanse likt med de KORO-godkjente konsulentenes kunstfaglig dokumenterte utdannelse og arbeidserfaring, og man gir nok en gang uttrykk for en ’Da er vi alle like’-tankegang. Dessuten er argumentet om at byggherre og arkitekt har arbeidet i flere større byggeprosjekter sammen, en utelukkende kvantitativ observasjon som ikke borger for en kunstfaglig kompetanse.

inne_cvsKunstkonsulentene fremhever i en mail datert 03.11.10 at de ønsker å foreslå 3 til 5 kandidater de mener er kvalifiserte for det aktuelle utsmykkingsoppdraget uten å ta stilling til kunstnere som til da er foreslått av de øvrige medlemmene av komiteen. Til dette svarer leder: ”Overnevnte holdning til konsulentarbeidet anses lite tilfredsstillende og ville vært helt uakseptabelt relatert til andre fagområder i byggesaken.” Dette utsagnet utviser en skremmende lav forståelse for kunstfeltets egenart og likestiller i så måte kunstnerisk utsmykking med fag- og kompetanseområder som per se er totalt forskjellige fra kompetansen som gjelder innenfor kunstfeltet. I tillegg tenderer slike utsagn mot en holdning der alt er greit så framt kunstkonsulentene er enige i kunstutvalgets leder.

Leder fremholder i sitt brev at den løsningen som peker seg ut som det beste alternativet for å få prosessen inn på et bedre spor, er en løsning som innebærer at de to kunstkonsulentene trekker seg fra sine verv og erstattes av nye KORO-oppnevnte kunstkonsulenter som fylkeskommunen godkjenner. Styret i KORO var uenige i at dette var en aktuell løsning, noe som i sin tur resulterte i at Sør-Trøndelag fylkeskommune avbrøt samarbeidet med KORO.


KOROs manglende integritet

Ikke overraskende ligger det som oftest faglig kompetanse bak et godt arbeid. Resultatet av et kunstutvalgs arbeid er naturlig nok tuftet på den kunstfaglige kompetansen som foreligger blant utvalgets medlemmer. Denne konkrete saken belyser mange prinsipielle problemer ved oppdragskunsten og KOROs rolle i denne sammenheng. Etter at KORO trakk de to kunstkonsulentene, fikk det resterende kunstutvalget mulighet til å overta den kunstplanen som de to kunstkonsulentene til da hadde jobbet med, så lenge KOROs logo ikke ble benyttet.

En ny kunstkonsulent – som er godkjent av utvalgets leder, vel og merke – er oppnevnt i denne saken. Det er verken min intensjon eller mitt mandat å sette spørsmålstegn ved denne nye konsulentens kunstfaglige kompetanse. Det som er sakens kjerne er at to kunstkonsulenter er blitt trukket ut av et kunstutvalg der disse er de medlemmene som har størst kunstfaglig kompetanse, på bakgrunn av en kunstfaglig debatt. Om det oppstår en situasjon der komitémedlemmer uten tilstrekkelig kunstfaglig kompetanse er uenige i kunstkonsulentenes arbeid, kan fylkeskommunen trekke seg fra samarbeidet med KORO. Dette er et problem som resulterer i en rovdrift på KOROs ressurser. Her bør det nevnes at KORO i skrivende stund jobber for et vedtak der kunstkonsulentene ikke bare anbefales å være ledere, men at dette innføres som et krav.

KORO skal i denne saken ha ros for ikke å ha gått med på fylkeskommunens forslag om å oppnevne nye konsulenter. Dette skjedde dessverre ikke i saken vedrørende Larvik Kulturhus i 2008, der flere kunstkonsulenter måtte gå grunnet en kunstfaglig debatt med en fylkesrepresentant som var uenig i samtlige oppnevnte kunstkonsulenters arbeid.

Om KORO skal kunne fungere som garant for godt kunstfaglig arbeid i utsmykkingssaker som denne, må kunstkonsulentenes kompetanse stå i høysetet. Det bør være en tillitserklæring i seg selv når KORO godkjenner kunstkonsulenter om ikke fylkeskommunale representanter skal undergrave disses arbeid. Det kan for ordens skyld understrekes at det er fylkeskommunen selv som henvender seg til KORO og ikke omvendt. Det at fylkeskommunen søker om støtte fra et kunstfaglig organ er utvetydig positivt, men bare i den forstand at KOROs logo fungerer som en garanti for gode kunstprosjekter snarere enn som et skjold som skjuler uheldige kunstneriske kompromisser mellom kunstfeltet og byråkratiets maktinnehavere.

 

Relaterte artikler: Kunstneriske kompromisser i offentlige rom



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed