Skriv ut siden

Hvem er du?

Kritikk Av Hjørdis-Linnea Myhre (18.09.2013 20:22 | Sist endret: 19.09.2013 08:33)

Allerede før publikum entrer lokalet, kanYou2_foto Tom Sachs vi høre dem. Kim og Lisa sitter i hvert sitt hjørne på scenen. De spiller slagverk. Rommet er omgjort til en skog av nakne bjørkestammer. Etter hvert kommer de fram mot publikum, og Kim sier: «Vi lærer å spille trommer. Det finnes så mange prosjekter vi gjerne skulle ha gjort, men vi har ikke tid. Derfor skal vi instruere dere i hvordan de skal gjennomføres. Dere skal gjennomføre dem.»

Kim Hiorthøy har en allsidig kunstnerisk produksjon bak seg innen både litteratur, kunst, illustrasjon, film og musikk. Nå har han i tillegg tatt koreografiutdannelse ved Dans och Cirkushögskolan i Stockholm, hvor han også har møtt Lisa Östberg. Hun jobber som danser, koreograf, regissør og manusforfatter. YOU er deres første produksjon sammen.

Forestillingen har form som en instruksjon. En oppskrift på fire ulike prosjekter som publikum oppfordres til å gjennomføre. Fra scenen illustrerer, iscenesetter og kortforteller Kim og Lisa essensen av disse forslagene. Underveis gis stadig instruksjoner, som «note that the best material for this is ...», «remember that this part lasts for fifteen minutes». Ifølge kunstnerne bør det lages en video om livet til David Attenborough. Filmen skal være 45 minutter lang og inneholde en rekke elementer fra livet hans, elementer vi presenteres for med plansjer og forklaringer i en blanding av en barneskolelæreraktig undervisning – med Lisa som illustrerende peker på plansjer med en trommestikke – og talkshowet Skavlan, idet plansjene fortløpende kastes til side.

Det neste prosjektet er mørkere. Vi skal lage verdens største spøkelsestog. Med Lisas sko som vogn tas vi med på en ferd gjennom utallige rom, der et pling forteller når dørene går opp, og vi entrer det neste. Det er effektfullt. Det blir mørkt, this room lasts for 15 minutes, får vi beskjed om, og tanken på akkurat det kjennes smått klaustrofobisk. De ulike dimensjonene toget skal fare igjennom er omfattende: Fra helvete til havets bunn, via en belgisk småby – Why is this scary? spør Kim. Isolation, svarer Lisa – og ut i universet, der et lys plutselig treffer discokulen i taket og kaster stjerner ut over hele det mørklagte rommet: Vi er her, i det store og uendelige.

Man er hele tiden bevisst forestillingens TrailerYou4grunnpremiss: Du skal gjøre det selv. Men en skjønner raskt at prosjektene ikke er ment å gripes fatt i. Til det er de for urealistiske. Ideene vi blir presentert har en så stor detaljrikdom og er ilagt så tydelige føringer at ingen (andre enn kunstnerne selv) ville være i stand til å realisere dem. Selv med tilstrekkelig tid og astronomiske budsjetter vil prosjektene aldri kunne bli mer enn tankekonstruksjoner, noe som også fremstår som et viktig poeng. De fleste ideene er produsert i premisset om det umulige, ideer som noen ganger gjør seg best nettopp som ideer. YOU og dens instruksjonsform inviterer motsetningsfylt til en umulig deltakelse, noe som reiser spørsmålet om hvem som egentlig er DU.

Det neste prosjektet framstår som mindre vidtspennende. En ballett skal skapes, av neo-klassisk art, basert på Vivaldis fire årstider. Premieren skal finne sted allerede i oktober 2014. De to på scenen danser seg illustrerende gjennom rommet, mellom bjørkestammene. Det viktigste er at det skal uttrykkes stemning, får publikum beskjed om. Det siste prosjektet er rett å slett å feile, med oppskrifter på grep man kan ta i livet for å gjøre det til en fiasko.

I sin form refererer stykket til fluxuskunstens gjør-det-selv-estetikk. Det oppfordrer aktivt den enkelte betrakter gjennom sin tittel, og skaper en forventning om interaktivitet. Stykkets instruksjonsform er imidlertid mer omfattende enn fluxuskunstnernes kortfattede, instruerende scores. Men YOU peker likevel på seg selv som forestilling. Det spiller på ideen om interaktivitet, men er i realiteten en lukket form. Nå har Kim og Lisa gjennom YOU fortalt deg hva planene dine er. Men hvem er du, egentlig? «Du» forblir i stykket en fiktiv størrelse, skapt for å kunne iverksette stykkets form, og derigjennom skape det spennet i forventning og forestilling som gir stykket dets mening.

YOU
Lisa Östberg og Kim Hiorthøy
Bastard – Trondheim internasjonale scenekunstfestival
Verkstedhallen, Trondheim, 10. september 2013



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed