Skriv ut siden

Gjenoppstandelsen

Kritikk Av Sissel M. Bergh (05.12.2010 15:28 | Sist endret: 15.11.2011 17:31)

IMG_1654Med én rett i ansiktet, utstillingen “In your face”, har galleri 7011 gjenoppstått fra dvalen. Det er ikke helt tilfeldig at det skjer samtidig med at Trondhjems store sønn, Sverre Koren Bjertnæs, åpner sin utstillingen på Gråmølna. Han er jo tross alt medeier.

Sånn litt bak, borterst i østbyen, -bakenfor bryggeriet,  står ett svært neonskilt og blinker oss inn til én rett venstre. Det gir den tiltenkte assosiasjonen til store byer vi liker å tenke oss i eller sammen med. Ett rått industrilokale, -oppvarmet med gassovn i sprengkulda-,   med Kunst og den svake, men lett gjenkjennelige lukten av penger. Mmm, we like. Litt sånn avantgarde liksom. Men hva slags utstilling er dette egentlig? Hva ønsker de å gi oss midt i fleisen?

På to store skjermer i hver sin ende av lokalet vises to filmer. I “Nuclear Bounce” vifter Tommy Høvik med sin lekre rompe for å trekke oppmerksomheten bort fra atombomben som eksploderer. Tone Bjordams nydelige video “Coral” er en intens opplevelse. Ved å helle farger i et akvarium, og snu opptaket opp-ned, oppnås inntrykket at det er biologiske vesen som vokser ut i det levende bildet.

hovik

“Nuclear Bounce” - Stig Tommy Høvik.

Resten av utstillingsrommets vegger er dekket av malerier og tegning. Det er vanskelig å få øye på noe kuratorisk grep.  Den før nevnte Bjertnæs viser tegninger av menn med kraftfulle trekk og mørke sinn. Det er en god investering for kraftfulle kara med mytji pæng. Partneren hans, Unni Askeland, presenteres med en serie bilder som jeg, -med sterk fare for å skape fiendeskap, må si er skuffende dårlig. Det virker som det er malt i rasende fart for å få inn litt penger til julekontoen. En annen som er rask på hånden, Morten Viskum, er her representert med to bilder. De er malt med den døde hånden han har i sin besittelse. De døde har virkelig en forferdelig sans for farger.

Cecilia Jimenez Ojeda presenteres med 3 interessante og finslige tegninger i ett merkelig blandingsuniverse av høyt og lavt, som jeg godt kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Christer Karlstads maleriverden, i skiktet mellom drøm og virkelighet, er alltid fascinerende.  Kongen sjøl, Håkon Bleken, er også representert med ett bilde. Kanskje for å vise sin støtte til galleriprosjektet. Foruten bilder i diverse teknikker av langt flere kunstnere enn jeg rekker å nevne her, vises en gummikrokodille i full størrelse - laget av Anne Sofie Vistven  og Rina Lindgrens søt-triste skulpturer av smeltende hus, som nesten er til å trampe på. Midt i lokalet får vi servert en video av  Hans Kr. Skovholt med menneskelige bekjennelser. Heldigvis kanskje, er lyden fra Høviks video så høy at det er umulig å høre hva de sier. Men hva gjør fotografiet av en ung svart mann med hiphop beltespenne, klemt inne i hjørnet der? (For hva Kim A. Ramberghaugs fotografiske prosjekt egentlig handler om, er det umulig å få et glimt av.) Kristoffer Myskjas fine “Interference Machine” av aktiverte krystallglass hadde også gjort seg i en annen setting.
IMG_1685

“Interference Machine” - Kristoffer Myskja.

Tettpakkete utstillinger som dette gjør at verkene slår hverandre ihjel. Jeg tror vi kan kalle “In your face” et julesalgsshow med noko attåt. Men hei, ikke skal man vel være surpomp! Vi håper gjenfødelsen varer til lenger enn langt over påske, - og med et mer fokusert blikk i fjeset sitt.








No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed