Tekstserier


Om minnetap og byutvikling: Stedets aura

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (26.06.2018 09:58 | Sist endret: 26.06.2018 16:17)

Når vi stadig vandrer i sporene til Cicignon og hans barokke gatemønster fra 1681, så er det altså midtbyens historie som åpenbares, og reaktualiseres, langs en historisk og stedsforankret vertikal akse. Hvis vi så kjøper et plagg i en av byens Hennes & Mauritz-butikker, utgjør vi ofte et av de siste ledd i et produksjons- og transportnettverk som trosser lange, horisontale avstander. I denne teksten har Eline Bjerkan satt seg fore å beskrive hva som utgjør byenes "aura" og hvordan globaliseringen stadig bidrar til å forandre den enkelte byens identitet. 

Om minnetap og byutvikling: Når grobunn møter næringsvekst

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (16.06.2017 08:19 | Sist endret: 04.06.2018 12:25)

Myndighetene i New Zealand har bestemt at elven Whanganui er å betrakte som et menneske - et radikalt grep som tilsier at elven har de samme juridiske rettighetene som en person. Det gjør det enklere å slå ned på og forebygge forurensende skader gjort «mot» elven, og for dominerende kapitalistiske stater, er dette en ny måte å behandle natur på. I det andre essayet i Om minnetap og byutvikling ser Eline Bjerkan på de politiske, kunstneriske og etiske faktorene i utbyggingen av ny idretts- og messehall på Øya i Trondheim, hvor det ikke er urimelig å si at kunstneriske initiativ har bidratt til å skape et større demokratisk rom. Les Når grobunn møter næringsvekst.

Om minnetap og byutvikling

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (24.10.2016 09:13 | Sist endret: 26.06.2018 17:16)

Beslutninger om hva som anses verneverdig eller ikke tas ofte i semi-offentlige fora, og oppdages sjeldent i tide av befolkningen. Eline Bjerkan diskuterer betydningen av immateriell kulturarv i tilknytning til Hertling & Andreassens kunstprosjekt, We are here for a good time (not a long time).

Livet som konstnär: Anne-Helga Henning

Intervju, Tekstserier av Marit Aronsson (24.08.2016 11:27 | Sist endret: 07.07.2018 19:51)

Et kunstprosjekt utenfor kunstinstitusjonen eksisterer så lenge som kunstneren opplever at det er en faglig utforskning med kunstfaglig relevans, som foregår. Idet prosjektet ikke (lenger) har det, blir det noe annet; som terapi, aktiviteter eller estetiske øvelser. Men kunstprosjektet kan ha “avleggere” som kan tas i bruk i hverdagen, på f.eks. et sykehjem.

Livet som konstnär: Gunhild Moe

Intervju, Tekstserier av Marit Aronsson (20.06.2016 10:32 | Sist endret: 07.07.2018 20:08)

Ju längre jag kommer från min egen MFA-examen i 2007, desto fler varianter av konstnärsliv ser jag utveckla sig både hos dem jag gick på kunstakademiet med, och hos andra kollegor jag möter på, skriver Märit Aronsson. I en serie intervjuer går hun her nærmere inn på hva bakgrunnen som kunstner kan ha å si for hvordan man lever sine liv. Første samtalepartner, Gunhild Moe, arbeider med utgangspunkt fra Suldal, og er en av kuratorene for Momentum 2017.