Artikkel


Om minnetap og byutvikling: Stedets aura

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (26.06.2018 09:58 | Sist endret: 26.06.2018 16:17)

Når vi stadig vandrer i sporene til Cicignon og hans barokke gatemønster fra 1681, så er det altså midtbyens historie som åpenbares, og reaktualiseres, langs en historisk og stedsforankret vertikal akse. Hvis vi så kjøper et plagg i en av byens Hennes & Mauritz-butikker, utgjør vi ofte et av de siste ledd i et produksjons- og transportnettverk som trosser lange, horisontale avstander. I denne teksten har Eline Bjerkan satt seg fore å beskrive hva som utgjør byenes "aura" og hvordan globaliseringen stadig bidrar til å forandre den enkelte byens identitet. 

Om minnetap og byutvikling: Når museene samles og fagfelt fusjoneres

Artikkel av artscenetrondheim (05.01.2018 13:54 | Sist endret: 26.06.2018 11:59)

ArtScene Trondheim publiserer for tiden Om minnetap og byutvikling. Felles for essayene i denne serien er at de tar utgangspunkt i det UNESCO definerer som immateriell kulturarv. I det tredje bidraget ser vi litt på utgangspunktet for sammenslåingen av Trondheims mest sentrale museer Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum. I tillegg til de arkitektoniske utfordringene berører dette en faglig debatt om hierarki og definisjoner. Les gjerne Når museene samles og fagfelt fusjoneres.

Om minnetap og byutvikling: Når grobunn møter næringsvekst

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (16.06.2017 08:19 | Sist endret: 04.06.2018 12:25)

Myndighetene i New Zealand har bestemt at elven Whanganui er å betrakte som et menneske - et radikalt grep som tilsier at elven har de samme juridiske rettighetene som en person. Det gjør det enklere å slå ned på og forebygge forurensende skader gjort «mot» elven, og for dominerende kapitalistiske stater, er dette en ny måte å behandle natur på. I det andre essayet i Om minnetap og byutvikling ser Eline Bjerkan på de politiske, kunstneriske og etiske faktorene i utbyggingen av ny idretts- og messehall på Øya i Trondheim, hvor det ikke er urimelig å si at kunstneriske initiativ har bidratt til å skape et større demokratisk rom. Les Når grobunn møter næringsvekst.

Om minnetap og byutvikling

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (24.10.2016 09:13 | Sist endret: 26.06.2018 17:16)

Beslutninger om hva som anses verneverdig eller ikke tas ofte i semi-offentlige fora, og oppdages sjeldent i tide av befolkningen. Eline Bjerkan diskuterer betydningen av immateriell kulturarv i tilknytning til Hertling & Andreassens kunstprosjekt, We are here for a good time (not a long time).

Ubesluttsomhet i offentlige rom

Artikkel av artscenetrondheim (27.01.2016 08:06 | Sist endret: 08.07.2018 09:03)

Det er sannsynligvis flere eksempler i offentlige rom på kunstverk som av ulike grunner har gått ut på dato, enn i landets museumsamlinger. Etter Karin Hindsbos anbefaling for museene bør det være mulig å tilsvarende redusere utsmykkingene i Trondheim med 10 prosent.

Hva skal vi med kunstnerpolitikken?

Artikkel, Men, hva betyr det å bli styrt? av Hilde Rognskog (28.04.2014 10:32 | Sist endret: 14.07.2018 20:22)

Innovasjon, kreativitet og entreprenørskap er blitt et ideal i et kunnskapssamfunn som konkurrerer med alle andre kunnskapssamfunn. Avregulering av kunstnerpolitikken blir et mål i seg selv uten at konsekvensene for samfunnet eller hva det innebærer for kunstnerne blir drøftet. Hvordan påvirker “nye ideer og bedre løsninger” kunstnerpolitikken?

Things made of plastic or The end

Artikkel, Kunstdialoger av Katya Sander (29.09.2013 09:27 | Sist endret: 14.10.2013 09:59)

On the basis of her work Caliban Katya Sander investigates the idiom of everyday things: I interact not only as an abstract unit, a consumer who can be measured, counted, registered and pre-calculated via algorithms, but also – quite simply – as a body. I touch and I take shape.

Fra besøkende til deltakende kunstner

Artikkel, Kunstdialoger av Ebba Moi og Gry Ulrichsen (19.09.2013 08:38 | Sist endret: 04.10.2013 11:26)

Med utgangspunkt i Tenthaus Oslo drøftes erfaringer fra kunstnerisk praksis i skolesammenheng. Ebba Moi og Gry Ulrichsen ser på muligheter for profesjonsutvikling når kunst og pedagogikk møtes i langsiktige, forpliktende prosesser basert på gjensidig tillit og eierskap. Moi deltar under Lademoen Art Dialogues som åpner til helgen.

Selvorganisert, ikke selvforsynt. Tjue år med Lademoen kunstnerverksteder

Artikkel, Kunstdialoger av Marit K. Lykken Flåtter (02.09.2013 13:24 | Sist endret: 25.09.2013 09:44)

I løpet av de tjue årene Lademoen kunstnerverksteder har eksistert har stedet gått fra å være en engasjert fagpolitisk og økonomisk 'kampsak' til å bli en stabil stiftelse, ledet og drevet av kunstnere. Stiftelsen kan sies å ha bidratt til å opprettholde en kunstscene, om ikke institusjonen har gått i bresjen for å utvikle den.

Debased in Berlin - Some remarks on art and (cultural) politics

Artikkel, Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk av Astrid Mania (21.05.2012 14:20 | Sist endret: 15.07.2018 22:28)

For PN (Postkulturell Næring) Art, Power, Politics, Astrid Mania reports from Berlin.