Artikkel


Om minnetap og byutvikling

Artikkel, Tekstserier av Eline Bjerkan (24.10.2016 09:13 | Sist endret: 26.10.2016 05:33)

Beslutninger om hva som anses verneverdig eller ikke tas ofte i semi-offentlige fora, og oppdages sjeldent i tide av befolkningen. Eline Bjerkan diskuterer betydningen av immateriell kulturarv i tilknytning til Hertling & Andreassens kunstprosjekt, We are here for a good time (not a long time).

Ubesluttsomhet i offentlige rom

Artikkel av artscenetrondheim (27.01.2016 08:06 | Sist endret: 22.03.2016 09:18)

Det er sannsynligvis flere eksempler i offentlige rom på kunstverk som av ulike grunner har gått ut på dato, enn i landets museumsamlinger. Etter Karin Hindsbos anbefaling for museene bør det være mulig å tilsvarende redusere utsmykkingene i Trondheim med 10 prosent.

Hva skal vi med kunstnerpolitikken?

Artikkel, Men, hva betyr det å bli styrt? av Hilde Rognskog (28.04.2014 10:32 | Sist endret: 02.05.2014 12:06)

Innovasjon, kreativitet og entreprenørskap er blitt et ideal i et kunnskapssamfunn som konkurrerer med alle andre kunnskapssamfunn. Avregulering av kunstnerpolitikken blir et mål i seg selv uten at konsekvensene for samfunnet eller hva det innebærer for kunstnerne blir drøftet. Hvordan påvirker “nye ideer og bedre løsninger” kunstnerpolitikken?

Things made of plastic or The end

Artikkel, Kunstdialoger av Katya Sander (29.09.2013 09:27 | Sist endret: 14.10.2013 09:59)

On the basis of her work Caliban Katya Sander investigates the idiom of everyday things: I interact not only as an abstract unit, a consumer who can be measured, counted, registered and pre-calculated via algorithms, but also – quite simply – as a body. I touch and I take shape.

Fra besøkende til deltakende kunstner

Artikkel, Kunstdialoger av Ebba Moi og Gry Ulrichsen (19.09.2013 08:38 | Sist endret: 04.10.2013 11:26)

Med utgangspunkt i Tenthaus Oslo drøftes erfaringer fra kunstnerisk praksis i skolesammenheng. Ebba Moi og Gry Ulrichsen ser på muligheter for profesjonsutvikling når kunst og pedagogikk møtes i langsiktige, forpliktende prosesser basert på gjensidig tillit og eierskap. Moi deltar under Lademoen Art Dialogues som åpner til helgen.

Selvorganisert, ikke selvforsynt. Tjue år med Lademoen kunstnerverksteder

Artikkel, Kunstdialoger av Marit K. Lykken Flåtter (02.09.2013 13:24 | Sist endret: 25.09.2013 09:44)

I løpet av de tjue årene Lademoen kunstnerverksteder har eksistert har stedet gått fra å være en engasjert fagpolitisk og økonomisk 'kampsak' til å bli en stabil stiftelse, ledet og drevet av kunstnere. Stiftelsen kan sies å ha bidratt til å opprettholde en kunstscene, om ikke institusjonen har gått i bresjen for å utvikle den.

Debased in Berlin - Some remarks on art and (cultural) politics

Artikkel, Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk av Astrid Mania (21.05.2012 14:20 | Sist endret: 30.10.2013 13:44)

For PN (Postkulturell Næring) Art, Power, Politics, Astrid Mania reports from Berlin.

Kunst, overskridelse og massemedier

Artikkel, Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk av Lars Bang Larsen (21.03.2012 07:04 | Sist endret: 24.07.2012 08:23)

Når billedkunstnere udbytter de underpriviligerede eller producerer ekstremt værdifulde værker, reagerer massemediet med sensationslyst. Overskridelseskunsten klæber til mediesfæren og ved at den samme skandalehistorie køres igen og igen, udmatter medierne sprog, tænkning og kulturel erindring.

Elitism, konst och Norge

Artikkel, Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk av Joakim Borda (31.01.2012 10:53 | Sist endret: 24.07.2012 08:24)

Vad är det som får konstkritiker och företrädare för det politiska och intellektuella etablissemanget att angripa kulturelitism? I Joakim Bordas bidrag til Postkulturell Næring tar han et nødvendig oppgjør med en framtredende antielitistisk argumentasjon som preger norsk kunstoffentlighet.

Den store kulturdepresjonen

Artikkel, Postkulturell næring: Kunst, makt, politikk av Marit K. Lykken Flåtter (05.12.2011 13:11 | Sist endret: 24.07.2012 08:24)

Definisjonen på et fagfelt som manøvrerer i et politisk landskap hvor kulturnæring fremmes som ideal og benyttes som bevilgningsårsak i kulturpolitikken, kan omtales som Den store kulturdepresjonen. En opptrappende bevissthet om, og reaksjoner mot et politisk og kapitalistisk usunt samspill kan betegnes som en potensiell utvei ut av denne tilstanden.