Kunstneriske kompromisser i offentlige rom


Lars Rambergs kunstprosjekter i et perspektiv av kunstneriske kompromisser

Intervju, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Dag Wiersholm (13.05.2011 11:38 | Sist endret: 06.02.2014 10:24)

Lars Ramberg (LR) intervjuet av Dag Wiersholm (DW) på oppdrag for ArtSceneTrondheim med utgangspunkt i Rambergs nasjonale og internasjonale kunstprosjekter.

Brattøra: Bridging the Gap Between Art and Urban Planning

Artikkel, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Simon Harvey (02.05.2011 14:57 | Sist endret: 06.02.2014 10:09)

For many of us Brattøra has been the place in Trondheim on the other side of the river where we go swimming, or catch a ferry somewhere else. Now of course it has Rockheim and other changes are afoot in this newish territory reclaimed from the sea. But, as yet, it still seems like a bit of a wasteland. Nevertheless, as we get used to the eastern part of the city coming to resemble wartorn Beirut with the digging operations for the new tunnel, focus has moved on to Brattøra as the next big urban architectural project.

Karriere vs Christiania; kunst, offentligt rum og dansk kulturpolitik

Artikkel, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Niels Henriksen (31.03.2011 21:21 | Sist endret: 06.02.2014 10:00)

I 2007 åbnede Karriere, bedre kendt som Karrierebar, i Københavns “kødby”, et slagterikompleks fra 1930erne beliggende tæt ved Københavns Hovedbanegård. Karriere’s navn er et kunstværk af Elmgreen & Dragset, ligesom bar-restaurant-natklubben Karriere’s øvrige centrale funktioner er defineret af de cirka 30 danske og internationale kunstnere.

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom III

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom, Leder av Marit K. Lykken Flåtter (30.03.2011 12:19 | Sist endret: 06.02.2014 09:38)

Tekstserien kunstneriske kompromisser (...) fortsetter med bidrag av Kristine Jærn Pilgaard og Niels Henriksen (DK). Senere i april venter vi et bidrag av teoretiker Simon Harvey, hvor offentlige rom som scape i motsetning til escape, belyses. Harvey har erfaring fra raserte områder som Libanon og Dublin som han i teksten vil gå inn på. AST har også engasjert seniorrådgiver i KORO Dag Wiersholm på bakgrunn av hans mangeårige engasjement og samarbeid med Lars Ramberg, om et lengre intervju dem i mellom.

YTRINGSRETT vs. RÅDERETT – i offentlige rom

Artikkel, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Kristine Jærn Pilgaard (08.03.2011 09:37 | Sist endret: 14.07.2012 12:22)

Det offentlige rom er også et politisk rom. Ved å «sensurere» kunstverk i dette rommet, stopper man en alternativ form for meningsutveksling. Hvis en fri og levende debatt kjennetegner et vellykket demokrati, hvorfor hender det da at midlertidige kunstprosjekter begrenses og bortvises, i det rom som skal være for «alle»? Slik jeg ser det eksisterer det en nærmest generell skepsis fra politisk hold til denne kunstformen. Bunner skepsisen i frykt for den uforutsigbare offentlighet som denne formen for kunstprosjekter kan utløse? Hvordan kan vi finne motstrategier som kan utfordre «idyllisering» av kunst og hvordan profesjonalisere slikt arbeid?

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom II

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom, Leder av Marit K. Lykken Flåtter (16.01.2011 00:08 | Sist endret: 25.07.2012 13:32)

For en måned siden startet ArtSceneTrondheim (AST) tekstserien Kunstneriske kompromisser... for å løfte fram diskusjonen om premissene for kunst i offentlige rom. Utgangspunktet for serien er å utfordre en konsensus man opplever i offentlige utsmykkingsordninger og se på muligheter for å bryte opp rammene for den politisk velmenende, formålstyrte kunsten.

Stedets kompleksitet

Artikkel, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Anne Helga Henning (15.01.2011 22:06 | Sist endret: 14.07.2012 11:46)

Begrepet kunst i offentlige rom erstattet i 2007 det omstridte begrepet kunstnerisk utsmykning for å gi mer tyngde til den autonome kunsten. Utsmykningsfondet for offentlige bygg skiftet da også navn til Kunst i Offentlige Rom for å forsterke en ønsket holdningsendring. Samtidig er det lett å se det offentlig uttalte forbeholdet om at kunsten skal være tilgjengelig og for alle, som en av mange føringer i samsvar med den skandinaviske sosialdemokratiske ånd.

Skepsis og entusiasme: blandede konsulenterfaringer

Artikkel, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Per Formo (13.01.2011 17:09 | Sist endret: 28.08.2012 12:22)

Når det offentlige står som avsender på en utsmykking som skal stå 'evig' i et offentlig rom er det risiko forbundet med å la den individuelle kunstneriske frihet råde. De største utslagene av det sære, kontroversielle og personlige høvles ned eller blir kanskje i det hele tatt ikke vurdert som aktuelt.

Rubiks kurve

Kritikk, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Marit Aronsson (09.12.2010 17:00 | Sist endret: 14.07.2012 12:15)

Jag tror vi är många som njuter av att packa en flyttbil på det mest ekonomiska sättet, att på fiffigaste vis lyckas utnyttja alla små glipor mellan flyttkartonger och hålrum under stolar och bord när vi ska stuva ihop våra ägodelar i en hyrd släpvagn. Michael Johansson är en sådan. Han har dessutom gjort sig en karriär på det. Efter studier vid Kunstakademiet i Trondheim och Malmö Konsthögskola, och år av förfinande av sitt koncept åker han runt i världen på gallerier och konsthallar med sin fascinerande och extremt väl genomförda idé; bygger estetiska skulpturer av tätt packade vardagsföremål hittade på platsen, i form av kuber, rätblock (kub med rektangulära sidor) och liknande.

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom

Kunstneriske kompromisser i offentlige rom, Leder av artscenetrondheim (05.12.2010 17:35 | Sist endret: 25.07.2012 13:55)

Hvis kunst i offentlige rom har en ideologisk politisk avsender med det formål å kontrollere kunstens utrykk og funksjon, hvorfor står kunstnere da i kø for utsmykkingsoppdrag?


ArtSceneTrondheim (AST) starter nå tekstsamlingen Kunstneriske kompromisser i offentlig rom og vil
gjennom den løfte fram diskusjonen om premissene for denne kunstformen. Vi spør: Kan det fortsatt neglisjeres at kunst i offentlige rom avviker i kvalitet og styrke fra kunst i andre visningssituasjoner?