Kritikk


All the Dead Pilots

Kritikk av Gustav S. Borgersen (14.07.2016 11:38 | Sist endret: 14.07.2016 14:15)

Det blir tidlig klart at det er vanskelig å vite hva som er bakgrunn og hva som er forgrunn i de skiftende lydlandskapene – i grunnen klassiske billedkunstneriske problemstillinger. Her overført fra det visuelle til det auditive. Gustav S. Borgersen har lyttet seg gjennom det drøyt 5 timer lange albumet Tonight(...). 

I Platons hule

Kritikk av Eline Bjerkan (26.06.2016 10:11 | Sist endret: 02.07.2016 20:23)

I Toril Johannessens egendesignede mønstre flettes inn optiske illusjoner som gjør sitt beste for å utfordre og mislede våre sanseinntrykk. Eline Bjerkan har vært innom Johannessens første soloutstilling, og bifaller hva hun blir formidlet: Effekten av illusjoner er individuell. Les kritikken!

Om å tale mot seg selv

Kritikk av Martin Palmer (03.06.2016 10:30 | Sist endret: 06.06.2016 13:30)

I Contra Diction: Speech Against Itself kompliserer Lawrence Abu Hamdan fremstillingen av en nord-syrisk hendelse fra 2013, hvor drusere i 18 landsbyer tilsynelatende massekonverterte under den islamske militsen Jabhat al-Nusra, med det resultatet at publikums muligheter til å ta stilling til det forelagte kraftig forrykkes.

Kunsten og det politiske - Masterutstillingen 2016

Kritikk av Eline Bjerkan (30.05.2016 16:03 | Sist endret: 02.06.2016 08:08)

Man kan gjerne sitte i sin minimalistiske, nordiskdesign-inspirerte stue, med overfladiske vaner og kritisere det banale i den politiske kunsten, men bør samtidig huske at i etterkant av 22. juli, ga vi ikke bare rosen en gigantisk symbolsk renessanse, vi satte opp et minnesmerke i form av et rødt hjerte utenfor Oslo Domkirke, "...Og størst av alt er kjærligheten."

Eline Bjerkan diskuterer kunsten og det politiske med utgangspunkt i Masterutstillingen 2016

En dag på Heimdal

Kritikk av Gustav S. Borgersen (28.05.2016 14:32 | Sist endret: 29.05.2016 13:28)

Det spørs om ikke Tatt av Heimdals festivalprogram, tre lange dager til ende, hadde et for skrint program til å overtale den jevne heimdaling om performancekunstens fortreffeligheter i denne omgang.

Utfoldet tid

Kritikk av Hjørdis-Linnea Myhre (27.04.2016 07:55 | Sist endret: 27.04.2016 15:03)

Selv om det er brukt mye tid i verkstedet for å framsette gjenstandene, skiller de seg fra det tradisjonelle håndverket ved å være fratatt sin funksjonalitet. Slik åpnes det for å lese dem konseptuelt, snarere enn som representasjon for lengselen etter håndverket.

We Feel Fine. The Common Sense

Kritikk av Martin Palmer (25.04.2016 20:22 | Sist endret: 26.04.2016 11:02)

An implant placed in the roof of ones mouth, allows one to share feelings in real time, and has become commonplace, expected to be used by everyone in both social and work environments. The young cannot even remember a reality without ‘The Patch’.

Tv(e)tydig TV-serie

Kritikk av Martin Palmer (21.04.2016 12:03 | Sist endret: 26.04.2016 10:37)

I Melanie Gilligans The Common Sense satt til en nær fremtid er hele 70% av befolkningen arbeidsledige som følge av teknologiske nyvinninger. Den fascinerende TV-serien beskriver ulike konsekvenser av at "The Patch", implantatet som lar menneskene dele følelser i sanntid, er blitt allemannseie. Les kritikken.

Ooops! Fanget av konvensjonene

Kritikk av Gustav S. Borgersen (07.04.2016 12:44 | Sist endret: 07.04.2016 14:06)

Cover with the Moon er et narrativt rom som inviterer til en slags arkeologisk utforskning, med referanser som kan lede deg en viss vei, for så å stoppe opp, med frustrasjon som effekt.

«Fly Me to the Moon»

Kritikk av Øyvind Rongevær Kvarme (29.03.2016 15:34 | Sist endret: 30.03.2016 10:15)

Det at mennesket om få år skal busetje seg på planeten Mars opplevast liksom ikkje som noko framand science fiction. Denne futuristiske tanken er allereie ladd med fortid og historie; det ligg ei fortelling mellom i dag og 1960-talets romforsking.