Kritikk


Ødeleggende skjønnhet

Kritikk av Marit K. Lykken Flåtter (28.11.2010 14:22 | Sist endret: 21.10.2012 12:31)

Det er med en viss oppstemthet at jeg oppsøker utstillingen Über das farbige Licht der Doppelsterne und einiger anderer Gestirne des Himmels for å se hvilken versjon av det populære emnet "Menneskets forhold til natur, dyreriket og kosmiske krefter" Jan Hakon Erichsen og Robert Johansson serverer publikum.

No Holds Barred

Kritikk av Eirik Frisvold Hanssen (24.11.2010 17:18 | Sist endret: 26.07.2018 18:51)

Hos Kjetil Kausland blir kunstnerens egen kropp delvis en slagmark for spørsmål om maskulinitet og identitet, men først og fremst en del av en større kunstnerisk prosess.

Kontrollert Tilfeldighet

Kritikk av Sara Noelani Müller (01.11.2010 21:04 | Sist endret: 26.07.2018 18:59)

Norges første biennale for kunst og teknologi har inntatt Trondheim i disse ukene. Arrangementet brer seg over tre utstillingssteder i tillegg til konsert-, film- og diskusjonsarenaer. Markeringen for kunstuttrykk i krysningspunktet vitenskap og teknologi er en fortsettelse av Trondheim Matchmaking, som siden 2002 har vært arrangert årlig i regi av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS).

Etter apokalypsen

Kritikk av Solveig Lønmo (25.10.2010 03:15 | Sist endret: 26.07.2018 19:08)

Erik Tidemann holder seg sjelden innenfor rammene. I maleri-installasjonen Lucian the Traitorinvaderer et mangearmet monster de hvite veggene mens det ler sin grusomme latter. Tentaklene brer om seg, men lar også tre skulpturer og tre malerier få plass. Trondheim Prosjektrom er aktivert, ikke overfylt. Tidemann har klart å stoppe i tide.

Intimsoner

Kritikk av Solveig Lønmo (29.09.2010 14:35 | Sist endret: 15.11.2011 18:00)

Det er alltid litt småspennende å gå gjennom hotellgangen med nøkkelkortet i hånda, klar for å se rommet man skal bo på. Langt mer nervepirrende er det imidlertid når nøkkelkortet er billetten til en opplevelse man ikke har den minste forhåndskontroll på. Det var mer enn tannpuss, dusjing, tv-titting og soving som foregikk på Comfort Hotel under Bastard-festivalen. To private forestillinger, utspilt for én og én publikummer av gangen, utgjorde en uovertruffent overraskende ettermiddag for anmelderen, som sjelden har hatt slik hjertebank av billedkunst eller teater.

Portrett av kunstnerens mor

Kritikk av Solveig Lønmo (29.09.2010 13:57 | Sist endret: 06.09.2011 12:43)

Med dokumentarsjangerens metoder og virkemidler får Hope Halls kunst en egen nerve av sannhet. Men hennes virkelighetssøkende tilnærming er ikke forsøkt uttrykt med objektivt blikk, for hun fokuserer ikke uten å føle – og avsløre. Dermed blir arbeidene dypt personlige.

Ariadne, the Architect

Kritikk av Marit K. Lykken Flåtter (17.09.2010 15:33 | Sist endret: 24.05.2012 11:51)

Med Inception som bakteppe, fant jeg det betimelig å ta turen til Trondhjem kunstforening på andre siden av lyskrysset Prinsen/Bispegata. I anledning NTNUs 100 års jubileum går nemlig utstillingen Form og Farge gjennom 25 år, med bidrag av kunstnere som har undervist ved Institutt for byggekunst, form og farge. En motivasjon for å se utstillingen har også vært å undersøke om den kan vise seg å være mer enn en flat salgsutstilling. - Om den har mer å by på utover, nettopp form og farge.

Fragmenter i lavmælt samspill

Kritikk av Kristin Mandt Heim (13.09.2010 15:20 | Sist endret: 15.11.2011 19:44)

Trøndelagsutstillingen har tidvis vært omstridt, og vil nok alltid være det til en viss grad. Som en lokal versjonen av Salongen i Paris har dens form noen mindre heldige sider, men i det litt absurde og intense utstillingsformatet ligger også noe av dens styrke. Den fremstår som et kunstens sjøslag, et fortettet «her og nå».

Kleiva-Klangen

Kritikk av Line Ulekleiv (10.09.2010 18:06 | Sist endret: 15.11.2011 21:18)

Jan Erik Vold har uttalt om Per Kleivas titler at de ”har en egenartet lakonisk Kleiva-klang”. Det dagligdagse som råstoff for kreativ virksomhet er et fellestrekk mellom de to hedersmennene; Kleiva har også illustrert flere av Volds utgivelser. Denne musikalske innstillingen er på flere vis oppe i dagen i den store retrospektive utstillingen på Trondheim Kunstmuseum, engasjert og grundig kuratert av Cathrine Hovdahl Vik.

Pse opp!

Kritikk av Solveig Lønmo (25.08.2010 03:42 | Sist endret: 15.11.2011 21:25)

Pstereos visuelle kunstprogram ble på det beste underholdende og latterutløsende, når det innholdsmessig mislyktes i å nå konsertpublikummets oppmerksomhet.