Kritikk


Spiralen og kvadratet. Kapittel 1

Kritikk av Martin Palmer (22.02.2012 14:21 | Sist endret: 21.03.2012 07:53)

Vårens store happening i Trondheim kunstmuseums avd Gråmølna kretser omkring oversetttelse og oversettbarhet. Kuratorene Daniela Castro og Jochen Volz tar i bruk tidsrommet snarere enn det fysiske rom i valget om å presentere verkene i flere kapitler.

Drivhjul i hverandres maskineri

Kritikk av Margete Abelsen (14.12.2011 23:09 | Sist endret: 09.01.2012 20:08)

For et år siden inntok oljeselskapet Det norske det store bygget Føniks, tidligere Hotell Residence, på Torvet i Trondheim. Bak de glitrende julelysene på byggets fasade huses en kunstsamling som i enkelte tilfeller viser at når kunst og næringsliv spiller på lag fungerer de som drivhjul i hverandres maskineri.

Konfus kontekst

Kritikk av Marius Meli (08.12.2011 17:15 | Sist endret: 07.01.2012 14:50)

Kunstfotograf Erik Reitans utstilling på Blunk, Konveks/konkav, har absolutt ikke falt for fristelsen det kan være å forsyne publikum med fengende narrativer eller bevegende tematikk. Isteden gir han oss landskapsskildringer med mye rom. Tomheten er påtrengende både i fotografiene og i utstillingsrommet hvor opphengingen er en avgjørende del av uttrykkets fysiognomi.

Atlas Movie

Kritikk av Joakim Borda (06.12.2011 18:09 | Sist endret: 20.01.2012 17:06)

I Atlas Movie möts Edvine Larssen och Nahoko Kudo som två poetissor i en litterär salong; rymdens evighet, teknologins rationella logos, den obevekliga döden – allt blir här gestaltat med en högstämdhet som ekar av en modernistisk konstsyn präglad av existensiella frågor. 

Og det ble lys

Kritikk av Margete Abelsen (24.11.2011 11:32 | Sist endret: 01.12.2011 20:12)

Fredag åpnet Babel visningen av britiske Michael Day og makedonske Nikola Uzunovskis teknologisk-vitenskapelige installasjoner. I den overlappende linjen mellom kunst og vitenskap plasserer de begge menneskets resepsjon av omverdenen i sentrum for sine prosjekt, men med ulik engasjerende virkning.

Sammen om det?

Kritikk av Marit Aronsson (18.11.2011 11:41 | Sist endret: 06.12.2011 18:28)

På Galleri KiT visas utställningen Sammen om det? - resultatet av ett samarbete mellan en grupp forskare och en grupp konstnärer, som har jobbat i formidlingsprosjektet Intimitet: Et møte mellom kunst og forskning, som i sin tur är ett delprojekt i ett forskningsprojekt som heter Being Together. Remaking Public Intimacies.

Virkningsfull vinkling på virkeligheten

Kritikk, Media Acts av Gustav S. Borgersen (16.11.2011 11:04 | Sist endret: 22.09.2013 14:23)

I forbindelse med Media Acts bidro amerikaneren Larry Bogad med sin Tactical Performance Workshop. Innslagets praktiske del var på fordelaktig vis fundert i de teoretiske utleggene og fungerte som en forfriskende avveksling fra den teoretiske Media Acts-konteksten.

Inkluderende, avslørende kasinokunst

Kritikk av Sara Noelani Müller (06.11.2011 18:31 | Sist endret: 08.11.2011 10:42)

Kunst som benytter seg av publikums partisipasjon som formstrategi er muligens mer sårbar enn mer konvensjonelle og rene materielle verk, som betraktes med en viss kroppslig distanse. Verk som forutsetter deltagelse er selvfølgelig helt avhengig av et deltagende publikum. Publikummet får gjerne hovedrollen i slike verk, og deltar med sin kropp, historie og atferd. Man kan si at uten publikum opphører verkets eksistens og blir til noe annet enn kunst - gjenstander i et rom. "My work is like the light in the fridge. It only works when there are people to open the fridge door." Utsagnet stammer fra den britiske kunstneren Liam Gillick, men er et kjennetegn for all relasjonell kunst.

Lengsel etter det sublime

Kritikk av Margete Abelsen (04.11.2011 09:41 | Sist endret: 15.11.2011 05:08)

De veletablerte Trondheimskunstnerne, Inger Sitter, Håkon Bleken og Torhild Aukan viser i felles utstillingen Landskapet gjennom oss abstraheringer av landskapet i ulike teknikker. Nettopp begrepet teknikk blir sentralt, for det viser seg at det er her utstillingens lesning blir værende, til tross for utstillingstittelens og katalogtekstenes fenomenologiske innpakning som tildeler keiseren en helt ny garderobe.  

Hjemme best?



Kritikk av Marius Meli (29.10.2011 10:05 | Sist endret: 16.11.2011 11:54)

Oslo Open ble i år 2000 startet opp etter initiativ fra kunstnere som ville bringe publikum inn i atelierene sine. Den selvorganiserte strukturen oppsto som et positivt alternativ til den institusjonaliserte distribusjonen av kunsten. I tillegg ga det kanskje muligheten til å ta innersvingen på galleristene og innkjøperne gjennom en DIY-tilnærming til markedsføring? Etter hvert vokste Oslo Open til å omfatte også kunst i offentlige rom, performancer og foredrag, gjerne med tematisk fokus, noe som ga arrangementet et tydeligere definert innhold.