Skriv ut siden

Alle skal med, alle skal kunne søke!

Leder Av artscenetrondheim (02.03.2011 17:41 | Sist endret: 10.01.2012 15:43)

- i kunsthallen med museumsstrategiske rammer

At prosessen rundt kunsthallen drøyer ut og at det er uenighet om hva den skal inneholde, blir demningen for den åren av kreativitet som flyter gjennom Trondheim for tiden.

Leder, KUNSTforum (Nr. 1, 2011)

 

Faksmile KUNSTforum 1-2011I siste utgave av tidsskriftet KUNSTforum tar Steffen Wesselvold Holden for seg bakgrunnen for den flerårige kunsthalldiskusjonen i Trondheim. Holden har intervjuet Madeleine Park, daglig leder for Trøndelag Senter for Samtidsskunst, og Marit K. Flåtter, redaksjonsmedlem her i ArtSceneTrondheim som begge deltok i utredningens faggruppe, og som uttaler seg om prosessen fram til utredningen forelå. Nåværende leder for styringsgruppa, Suzette Paasche, direktør for Museene i Sør-Trøndelag, MiST og Morten Wolden kommunaldirektør for kultur og idrett i Trondheim kommune forteller på sin side om fylkeskommunen/kommunen sine samarbeidsplaner framover om formidlings- og kunsthall.

Kommunal luremus
For de av oss som har fulgt og deltatt i farsen kultimathule hittil, best oppsummert i sitatet: «Den obligatoriske veien til et svar som allerede lå i bestillingen» (Flåtter, Billedkunst), med utredningskonsekvenser tidligere beskrevet av ArtSceneTrondheim som «for kompleks i sin vaghet» (Nygård, Adresseavisen) oppleves gapet mellom interessentene fortsatt alvorlig. Faggruppa bestående av flere representanter og institusjoner fra kunstfeltet leverte en klar anbefaling om en autonom kunsthall i forprosjektets sluttfase i (2009), dette materialet har helt uten videre blitt lagt til side av prosjektledelsen og en 4- årig forprosjektfase er dermed som man på godt norsk sier trukket ned i dass.

På grunn av de (vekslende) offentlige representantene sin gjennomgående unvikende og klønete, eventuelt arrogante håndtering av det hele oppleves avstanden mellom de berørte partene å øke. Mens prosjektet lever og stadig fornyes med midler blir ikke representantene i faggruppa kontaktet og informert om planleggingen. Bare i desember 2010, bevilget for eksempel rådmannen i Trondheim kommune 400.000 til seg selv; kultimathule, fra Kulturfondet (Penger de forvalter fra Trondheim Energi). Dette høres kanskje ikke nevneverdig mye ut, men sammenlignet med midler spøttet inn i andre kulturarrangement blir forskjellen overtydlig. Utstillinger som Trøndelagsutstillingen mottar for eksempel omtrent samme sum hvert år fra fylkeskommunen, og i den parallelt pågående utredningen/oppstrammingen av kunstnersenteret TSSK, krever representanter for fylke at både TSSK og TU må finne seg i å bruke mindre ressurser/midler i årene framover. Andre kunstnerinitierte prosjekt opplever også minimal tillit fra sin regionale offentlige kulturadministrasjon, og avses med bevilgninger i tyvetusenklassen. Kulturadministrasjonen invisterer i egne prosjekter, og eksemplene over viser i korte trekk at kommunen og fylkets kunstpengepung er vidåpen så lenge prosjektene er politikerinitierte.

Suzette PaascheBe kind, Rewind.
En av kommunens tidligere del-prosjektledere, Kjersti Lerseth uttrykte til «alles» forbauselse i en kommentar på nettstedet kunstkritikk i 2009 at kultimathule hadde forankring i fagmiljøet. Dette utsagnet ble korrigert, da nettopp forankring vel er det siste man kan si at prosjektet har maktet å opparbeide seg. Istedet for da å legge noe av den kommunale innsatsen videre i for eksempel åpnere dialog, erfares det derimot at arbeidet med prosjektet lukkes ytterligere. Det kommer derfor heller ikke som noen overraskelse at det i god anti-kommunikativ ånd, er gjennom andre kanaler man får høre at prosjektet er godt i gang. Dermed kjører prosjektet uavhengig av demokratiske prinsipper og prøver så godt de makter å unnvike en sunn diskusjon. Alle som har erfaring med overstyrende politiske prosesser forstår at det lett utvikler seg konsekvenser etter trykkoker- prinnsippet av mindre, noe ingen av partene er tjent med.

Det at fylke og kommunen utelater informasjon om det videre arbeidet kan ikke tolkes på andre måter enn at de velger å overse fagmiljøets påpeking om autonomi så langt det er mulig. På sin side starter de heller fra scratch; en ny styringsgruppe er satt til å føre prosjektet videre, og i ledelse for dette arbeidet sitter altså direktør for Museene i Sør-Trøndelag, Suzette Paasche. Før Paasche ble direktør for MiST i 2008, kom hun fra stillingen som velferdsdirektør i Studentsamskipnaden (SiT) og har ikke fagrelatert bakgrunn. Da hun ble intervjuet i siste utgave av Kunstforum om arbeidet videre, uttaler hun det selvmotsigende; «Det er viktig å huske at så lenge MiST er i pådriverrollen for en kunsthall så vil den bygges opp ut i fra strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag.» I strategisk museumsplan brukes ord som samhandling mellom arkiv, bibliotek og museum, (ABM). Merkelapper som opplevelsessentra og attraksjonsverdi benyttes. Idag ligger avdelinger som Trondheim kunstmuseum samt deres samtidskunstalibi Gråmølna under samme tak og fylkeskommunen er største eier av MiST. I kunstfaglige ører lyder dette som fortsettelsen på episoden Takk og farvel, kunsthall.

Alt i ett, fett.
Vi kan altså på nåværende tidspunkt konkludere at med MiST i førersetet for prosjektet, tegner det seg en organisasjon - og innholdssstruktur for den framtidige kunsthallen som aldri vil kunne være i tråd med fagmiljøets anbefalinger.

Suzette Paasche har overtatt et oppdrag med sterke føringer fra fylkeskommunen og kommunen som vil ha sin felles formidlingsarena for rubbel og bit av de tunge institusjonene i regionen. - var det virkelig ekkoet nyskapende vi hørte? Prosjektet bruker deler av miljøet ved Kunstakademiet og Trondheim kunstmuseum som sitt faglige alibi videre, (jfr Tate, Festen og det filosofiske moteordet topologi). For institusjonen Paasche selv driver må dette være midt i blinken, og er en genuin mulighet til å forsterke Museene i Sør-Trøndelag med nok en museumsstrategisk avdeling som inkluderer det å ikke ta innover seg synspunkter de selv ikke liker, eller kanskje heller; at deler av kunstmiljøet helt enkelt ikke finnes.

Nasjonalmuseet light
Alle?I intervjuet i Kunstforum frigir Paasche videre noen av planene for kunsthallen, og det er både interessant og flau lesning. Madeleine Parks tidligere beskrivelse av planene som en regional avdeling av Nasjonalmuseet virker faretruende korrekt, for Paasche bekrefter at « (...) en kunsthall skal bli et nytt visningsrom for samtidskunst, men utelukker ikke tverrfaglighet. Den må også romme utstillinger innenfor arkitektur og design.»

Vi tillater oss å tenke høyt; Hvorfor blir inkompetente personer gjentatte ganger satt til å styre noe de ikke har faglig balast eller kompetanse til å arbeide med? Og hvorfor får det ikke konsekvenser for ansatte i det offentlige apparatet at de kjører på med sine irrelevante og resultatløse utredninger? De begår sjumilsstøvler- feil i det uendelige, mens vi leser Paasches ord videre: «vi jobber aktivt med nettverksbygging internasjonalt for tiden.» Og som om vedkommende direktør var leder for en vinklubb konstanterer hun, «jeg er interessert i kunstfeltet.» Har Paasche forvekslet vedtektene til et kunstnersenter og bare byttet ut det regionale med det pyntelige internasjonale i det hun beskriver en middelmådig ambisjon for kunsthallen: «Alle skal kunne søke» sier hun. Hvem er alle? spør vi.

Kapittel to av farsen er altså under utforming og kommunaldirektør Wolden lirer også av seg et par ugjennomtenkte fraser: «vi må passe på at det ikke blir for puslete, at det ikke bare blir en regional greie» (mens han samtidig håndterer innstrammingen av kunstnersenteret TSSK). Videre proklamerer han, «vi skal knytte til oss et "advisary board" ...for å gi oss noen strategiske føringer og tilbakemeldinger på nye trender og hva som skjer andre plasser.» Mens MiST adviser seg og leker kunstkynnige, er det relevant å konstantere hvor lite fylkeskommunen og kommunen henger med på sin egen banehalvdel. Og for orden skyld, det er nettopp med denne omfattende glokale overseelsen, problemet startet.


Tekster i sammenheng med lederen:

Lars Vilks, Vad är samtidskonst? Överallt?
Dag Solhjell, Hustavle for regionale kunstpolitikere



Related news

7 Comments

suzette paasche: on 03.03.2011 21:26

Det er postitivt og interessant at debatten om kunsthall skaper engasjement og sterke følelser. Når det er sagt er det utrolig mye saklige feil i denne artikkelen! Jeg har for eksempel aldrig uttalt at kunsthallen planlegges innenfor museumsstrategiske rammer! Jeg har sagt at det er viktig å få til en kunsthall i Trondheim,og at dette er vedtatt som et mål i den museumsstrategiske planen. Det er noe helt annet. At jeg ikke har kunstfaglig bakgrunn er derimot helt riktig. Jeg prøver heller ikke å leke kunstkyndig! Der er ikke jeg som skal definere innholdet i en fremtidig kunsthall. Men jeg har derimot mange års ledererfaring og lang erfaring i hvordan man organiserer utviklingsarbeid. At man skal involvere alle parter i en debatt er derfor noe jeg er meget bevisst om. Vi har derfor allerede planlagt åpne møter for dialog og invitasjon kommer. Hvis dere ønsker en kunsthall like mye som jeg, kanskje det hadde vært en ide' at vi begynner å snakke sammen?

ArtSceneTrondheim: on 04.03.2011 14:03

Vi overser at kommentaren fra Paasche gir inntrykk av at hun forstår det dit hen at dette er noe som startet i går, og ønsker MiST velkommen i den offentlige debatten! Det er hyggelig at Paasche oppfordrer partene til å snakke sammen. Det har vært etterlyst hele veien. Hvis Paasche kan begynne med å opplyse oss om hvordan hun tenker at en kunsthall ikke skal infiltreres i museumsstrategiske rammer, under MiST, blir vi glade for det, jfr utsagnet : «Det er viktig å huske at så lenge MiST er i pådriverrollen for en kunsthall så vil den bygges opp ut i fra strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag.»

AST må påpeke at debatten ikke bør være noe som skal avfeies med private telefonhenvendelser. Vi er glade for å bli invitert til et møte, men vi må takke nei til å bistå med ulønnet rådgiving (sosial dumping) da det ikke er i tråd med konsulenttjenester i arbeidsmarkedet for øvrig. Ressursene vi bruker på prosjektet blir derfor gjennom offentlige kanaler også fordi vi ønsker en transparent diskusjon og er glade for at MiST takker ja til en videre dialog.

Som påpekt i kommentaren over oppfatter AST at intervjuet i Kunstforum er et alvorlig symptom på at fylke og kommune, gjennom uttalelsene til Paasche og Wolden, fortsatt ikke vet hva de snakker om. Når utsagn som "alle skal kunne søke" og at kunsthallen skal inkludere utstillinger med arkitektur og design, er det full institusjonsforvirring, noe som setter fylke og kommunes hensikter i tvil og vi oppfordrer MiST, fylke og kommunen om å presentere en ryddigere plan.

Når kommune og fylke skal velge styreleder for formidling og kunsthallen bør det forventes at de ser lenger enn til sidemannen ved lunsjbordet. Det at Paasche er direktør for MiST (en av interessentene i prosjektet) kan være uheldig styrende for prosjektets form og strategier. Når arbeidsgruppa består av Christel Sverre, KiT og nåværende direktør Christine Hovdal Vik, Trondheim Kunstmuseum, samt ansatte i fylke og kommune, er alle tidligere representanter som står for synspunkter som ikke passer bestillingen luket vekk. Når alle eierinteressene sitter i arbeidsgruppa TKM/MiST og NTNU, er det økonomiske alibi og ikke faglige ambisjoner som veier tyngst. At kunstmiljøet nok en gang skal inviteres til gratis bistandsarbeid gjennom infomøter (15.mars) viser det at prosjektet ikke lærer av sine feil. Når hele kultimathule var kontraproduktivt fordi faglige invendinger konsekvent ble avfeid, er det av interesse å vite hva fylke og kommune har å lokke med for at dugnadsånden skal restitueres.

ArtSceneTrondheim oppfordrer kommunaldirektør Morten Wolden, og Gjermund Lykke, gruppeleder i Kultur Idrett og Velferd -komiteen (fylke) til å uttale seg om hvordan politikerinitierte kultimathule går på bekostning av og fører til utarming av nåværende institusjoner. For eksempel, den pågående innstrammingen av Trøndelag Senter for Samtidskunst, Trøndelagsutstillingen og generell svak bevilgningsevne og tillit til kunstnerinitierte prosjekter. Dag Solhjells utsagn er relevant i denne sammenheng: "Kunstpolitikk er å lytte til kunsten og å støtte initiativ som kommer fra kunsten selv. Uten å lytte til kunsten er du ingen kunstpolitiker, bare en politiker. Uten initiativ fra kunsten selv har det ingen mening å ha en kunstpolitikk. Ingen vellykket kunstinstitusjon er blitt til på politisk initiativ eller etter politisk styrte utredninger." se forøvrig hele teksten her: http://trondheimkunsthall.com/news/hustavle-for-regionale-kunstpolitikere

Morten Wolden: on 04.03.2011 15:56

Jeg skrev først en lang kommentar på artikkelen, men jeg velger å svare kort i første omgang. Jeg mener at det er mange gode poeng i lederartikkelen i Kunstforum. Både i forhold til fagmiljøets deltakelse i prosessen - og i forhold til bruken av ressurser - på kunsthallprosjektet og på kunstområdet generelt. Når det er sagt så er det pr. nu intet av det som skjer med kunsthallprosjektet som går på bekostning av TSSK, Trøndelagsutstillingen eller andre kunstprosjekter sett fra kommunens side,
Jeg håper nå først og fremst at det er mulig å få etablert en tett og god dialog mellom fagmiljøet og prosjektgruppen rundt det videre arbeid med kunsthallen. Man kan ikke unngå å legge merke til at dette engasjerer, og i min naivitet tar jeg det som et signal på at man ønsker å bidra. Så får vi håpe at vi gjennom dialog også kan bygge opp en nøvendig tillit - den ser ikke ut til å være til stede akkurat nå.

Suzette Paasche: on 04.03.2011 20:04

At Trondheim trenger flere og større visningsrom for samtidskunst kan vi sikkert være enige om! Jeg åpnet selv Trøndelagsutstillingen i høst og var for bare en drøy uke siden innom utstillingen på Senter for Samtidskunst. Det taler for seg selv - her har vi en stor utfordring. Vi trenger lokaler med space og nye muligheter. Som ansvarlig for kunstmuseene er jeg opptatt av at forholdene for visning av kunst videreutvikles, både innen og utenfor museumvirksomheten. Det er en missforståelse når jeg siteres på å ha sagt at dette skal skje innen en museumsstrategisk ramme. Jag viste bare til at både kommunen og fylkeskommunen har vedtatt at et overordnet mål er å få realisert en kunsthall i Trondheim. Jeg er selvsagt klar over at det har pågått et utredningsarbeid før min tid. Jeg konstaterer også at det ikke lyktes å komme frem til en enighet fra alle parter om hvordan prosjekt kunsthall skulle realiseres.
Så da tenker jeg; vi kan jo ikke gi opp! Vi står jo fortsatt uten kunsthall i Trondheim. Derfor sa jeg Ja, når jeg ble spurt om å få restartet arbeidet, ikke for å begynne fra start - men for å komme i mål. La meg være helt tydelig - MiST trenger ikke flere museumsenheter! Jet kjenner meg derfor ikke igjen i påstanden om: " en genuin mulighet for å forsterke Museene i Sør-Trøndelag med nok en museumsstrategisk avdeling ". Trondheim/Trøndelag trenger BÅDE en kunsthall og utbygging/rehabilitering av våre kunstmuseer (NKIM og TKM). Begge deler vil bidra til å styrke samtidskunsten. Vi er både avhengige av den frie kunstscene og at institusjonene viser og kjøper inn samtidskunsten. Vi jobber nå med innspill til ny stortingsmelding for Visuell Kunst, hvor vi bland annet peker på behovet for større innkjøpsfond. Dette vil i neste ledd bidra til å styrke de økonomiske vilkårene til kunstnerne.
Jeg blir utfordret til å si noe om hvilket syn jeg har på kunsthall. I min definisjon er en kunsthall et visningssted for samtidskunst, som ikke har samlinger og som ikke bygger opp sin virksomhet omkring ren salgsvirksomhet (galleri). Når det gjelder investering og drift ønsker jeg innspill - altså hvordan kommer vi dit og hvordan klarer vi å få til et driftskonsept som gjør at vi klarer å realisere dette? Hva er det for et bygg, hvor skal det være plassert, hvilke funksjoner skal inngå , hvordan skal driften finansieres osv. Alt dette er spørsmål som trenger innspill før endelig planer kan legges frem.
Jeg har ikke hatt noe ønske om å avfeie noen med en privat telefonsamtale. Jeg vil derimot åpne for dialog og innspill og det er mitt håp at vi gjennom dette kan realisere felles målsetting om større og bedre visningsrom for samtidskunsten i Trondheim. Hvis vi skal kunne utforme en ryddigere plan, som her blir etterlyst er vi avhengige av innspill fra mange ulike ståsted.

ArtSceneTrondheim: on 05.03.2011 11:04

Paasche skal ha kred for å imøtekomme diskusjonen, men så har hun helt klart heller ikke noe valg. I motsetning til kommunaldirektøren som i sitt innlegg umulig kan ha forstått reglene, og med byråkratiske årer, ror og ror. Det er kanskje greit med en spesifisering; vi befinner oss inne i en retorisk krigføring og grepet er rundt halsen på kunststrategiene ført av fylke og kommune. En situasjon de har satt seg i selv. Det kan være et lurt trekk framover å være konstruktive og løsningsorientert, det vil si; slutt med den parallelle kommunikasjonen, er dere vennlige. At kommunen (og fylke) holder tilbake, heller mer bensin på bålet.

Ingenting i kommentaren til Wolden svarer på de konkrete problemstillingene AST har oppfordret både kommunen og fylke til å presisere. Det er på høy tid at planene de presenterer er ryddige, og ikke full av usikkerhet. En kunstpolitiker eller ansatt i en kunstadministrasjon, som ikke kjenner sitt felt har en lang vei å gå. Det er forresten flere enn Wolden som bør kjenne sin besøkelsestid, som Gjermund Lykke og Stig Klomsten, fra Kultur Idrett og velferdskomiteen fylke, og Astrid Fuglås, fagleder for kultur, fylke.

Når Paasche sier hun trenger innspill for å kunne levere en ryddigere plan, er tida gått ut for nettopp slike spørsmål. Fagmiljøet har levert materiale gjentatte ganger og når kultimathuleørene har vært lukket siden starten, holder det ikke å sette på repeat-knappen for å forsøke å oppnå dialog og tillit. Det er for lite innsats. Har dere ikke lest kommentarene våre, eller fulgt med på de gjentatte innspillene og materiale fra kunstfaglig hold rundt dette? (eller er det makulert?) Noe må da være spart i møtereferat, notater sendt av faggruppa, pressemateriale og generelle offentlige initiativ fra kunstfaglig hold, - Eller er det feil svar i forhold til bestillingen?

Paasche kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen, "nok en museumsstrategisk avdeling" men for å ha tungen rett i munnen på hva det er vi poengterer. Det er ikke Paasche som skal kjenne seg igjen. Det er institusjonen hun driver det må være midt i blinken for, ikke Paasche. Det er flere grunner til at det er skepsis til at MiST skal lede kunsthallarbeidet, i tillegg til argumentene i innleggene våre over.

Siste innlegg fra Paasche viser også at det er "farlig" med et museumstungt styre og arbeidsgruppe. Hennes forståelse av hva slags innspill man gir til Stortingsmeldingen for Visuell kunst, avslører en museal tankegang. Det skaper ikke en boblende kunstscene med mer midler til innkjøpsordninger, det er ikke der fokuset skal ligge. Og hvem er det egentlig innskjøpsordningen er til for, jo Trondheim Kunstmuseum og utvidelse av deres egen samling. (- som også er en "praksis på huset", befengt med juridiske og faglige problemer.) Så dette er nok et eksempel på at tankene og strategiene er på villspor. Det kommer ikke noe konkret eller nytt i Paasches innlegg som forklarer hva for organisasjonsstruktur den nye kunsthallen skal ha, eller rydder opp i institusjonsforvirringen de har presentert i intervjuet i KUNSTforum.

Paasche sier: "vi kan jo ikke gi opp! Vi står jo fortsatt uten kunsthall i Trondheim. Derfor sa jeg Ja, når jeg ble spurt om å få restartet arbeidet, ikke for å begynne fra start - men for å komme i mål."
Til dette må vi påpeke at det ikke alltid er avgjørende å komme i mål. Alt avhenger av om produktet, i denne sammenheng kunsthallvisjonene, er liv laga. Frenetiske stressymptomer på å ferdigstille et produkt viser seg ofte å gi mangelfulle løsninger som vil slå tilbake på prosjektet selv. Når økonomiske kontra faglige ambisjoner er prioritert, er faren for å sitte igjen med en faglig innholdsløs hall overhengende, - et opplevelsessentra?

I forhold til den parallelle problemstillingen; utarming av nåværende institusjoner holder det ikke at Wolden sier, "Når det er sagt så er det pr. nu intet av det som skjer med kunsthallprosjektet som går på bekostning av TSSK, Trøndelagsutstillingen eller andre kunstprosjekter sett fra kommunens side", uten å forklare hvorfor kommunen mener det. Dessuten har det i gjentatte ordvendinger i prosessen innstramming av Trøndelagsutstillingen og TSSK vært poengtert fra kulturpolitikerne at dette må ses i sammenheng med kunsthallarbeidet. Og utredningens lefling med kunstnersenterets vedtekter: TSSK må ha en regional agenda fordi det er kunsthallen som skal ha en internasjonal profil, er om ikke spekulativt, så viser det en total mangel på forståelse for hvordan kunsten er uavhengig av geografiske grenser. Og hvorfor er det så viktig at kunstnerflertallet skal bort? Så lenge dette er en del av saken trenger vi ikke snevre inn diskusjonen, når vi først er i gang. Det skal ikke store analyseverktøyene til for å innse at kulturpolitikerne og administrasjonen i fylke og kommune, som Wolden riktig opplever det, er milevis unna tillit eller forankring på grunn av sine strategier for kunsten. Så er spørsmålet, hvordan løser han og hans kollegaer det.

Suzette Paasche: on 06.03.2011 20:23

Jeg registrerer at AST ikke ønsker en kunsthall for enhver pris. Det er jeg enig i. Jeg er også enig i at produktet, altså kunsthallvisjonen må være et produkt som er liv laga. Men å bli beskyldt for å ha frenetiske stressymptomer på å ferdigstille et produkt hadde jeg ikke ventet meg. Det er mulig jeg tar feil, men jeg har oppfattet at det fra samme sted er rettet en sterk kritikk for at planleggingsarbeidet så langt har tatt altfor lang tid. Jeg er selvsagt kjent med at fagmiljøet har levert sin innstilling i form av referat og notater. Det er en selvfølge at dette blir med som en del av det videre arbeid, og i min verden er det ingenting som er feil i forhold til bestillingen.
Dere sier følgende; "Når økonomiske kontra faglige ambisjoner er prioritert, er faren for å sitte igjen med en faglig innholdsløs hall overhengende -" For meg er det en selvfølge at en kunsthall skal holde et høyt kunstfaglig nivå, men jeg erkjenner at det må jobbes for å få på plass både investering og en driftsøkonomi som gjør at kunsthallen blir liv laga. Hvordan mener AST at vi skal løse det? Har dere forslag til en bærekraftig økonomisk driftsmodell?
Dere utfordrer meg i forhold til hvilken organisasjonsstuktur den nye kunsthallen skal ha. Jeg ser på organisering som et verktøy i å nå de målene vi blir enige om. Jeg ser det som en selvfølge at kunsthallen skal ha høy kunstfaglig komeptanse.
For ordens skyld gjentar jeg - MiST har ingen annen interesse i å delta i kunsthall-prosjektet enn å bidra til å styrke Trondheim som kunstby og bidra til bedre vilkår for samtidskunsten.
Når jeg viser til at vi har gitt innspill til den kommende Stortingsmeldingen om Visuell Kunst er det bare et av mange innspill som er gitt. Hvis AST og TSSK ikke allerede har benyttet muligheten, så vil jeg oppfordre dere om å sende inn deres ønsker så fort som mulig til Kulturdepartementet.

ArtSceneTrondheim: on 07.03.2011 09:54

"Frenetiske stressymptomer" var myntet på utsagnet fra Paasche om at kunsthallarbeidet skulle komme i MÅL for en hver pris. Ikke at forprosjektsfasen har vært ressursmisbruk og tatt for lang tid, det har den jo.

Vi har innspill på økonomi og egnede driftsformer, har også kommentert det ved tidligere anledninger for den forrige prosjektledelsen. Det er eksempelvis kombinasjoner av private og offentlige finansieringer som har vært diskutert. Men trenger prosjektet egentlig kunstnere til å fortelle dere dette?

Kan forøvrig nevne at i motsetning til kultimathule er kunstnerinitierte prosjekter og kunstnere, kjent for utrette mye og oppnå resultater på relativ kort tid med få og bortimot ingen midler. Kall det ansvarlig økonomi godt forent med fagkunnskap og realistiske visjoner. At de fleste i dette gamet er flinke til å snu hver krone, burde heller ikke komme som en overraskelse for kommune eller fylke. Det vi ikke forstår er hvorfor de fortsatt sitter på gjerdet.

Derfor reagerer vi på den feilslåtte investeringen regionens kunstpolitikere gjør, hvor offentlige ansatte istedet for å investere i kunstmiljøet - og kimen til regionens kunstframtid, selv vil leke kunstkyndige, men med ufaglærte tankerekker og stagnerende utredninger. - Hvilke konsekvenser får denne ineffektiviteten vi ser fra kunstadministrasjonen? Ingen, så langt. Samtidig som politikerne og dens administrasjon er flinke til spørre etter innspill og gratis konsultasjoner, - tidligere nevnt som sosial dumping. Se gjerne igjen Dag Solhjells tekst.

Grunnen til blokkeringen vi opplever fra det offentlige er at vi her er vi inne i en av baksidene av den forsatt rådende New Public Management tankegangen som utarmer kunsten ved å etterlyse statistikk, publikumstall, opplevelse, attraksjon, formidling, og "kjøp og salg", som drar fokuset vekk fra kunsten selv, og de nevnte termerne er lite overførbare på kunsten. (Jfr nedbemanning av lærekreftene ved kunstakademiet i København og nedleggelsen av Filosofistudiet i Middelsex osv.)

Kommunen og fylke har både i kultimathulesaken men også i tidligere sammenhenger på sin side, vist lite økonomisk kløkt. Institusjoner som Trondheim kunstmuseum har skuret å gått med utilstrekkelige direktører i doble åremålsperioder og vært en skamplett på statens regning og kunstscenen som sådan, uten at fylke og kommunen reagerte. Til kultimathule som vi snakker om, kan vi for eks påpeke at man bestiller ikke en logo før man har innholdet på plass.

I lys av utarming-tilstanden ønskes innspill fra Wolden som tidligere har vært innom, på hvordan dette feltet kan gjøres bærekraftig lokalt, innspillene gjennom debatten kan således brukes som rettesnor. Det bør ikke kun være partier som FrP som har teft til bruke en kunstfaglig debatt til eget forgodtbefinnende. Andre partier bør se verdien av å heller bruke dette konstruktivt. Se forøvrig også sitat av Slettemeås under.

Dessverre så unngår Paasche i sine innlegg enhver konstruktiv utvikling i debatten og det kommer ingenting konkret uttav det å valgfleske; "at "i min verden" og det MiST ønsker er å "bedre alt" for samtidskunsten. Javel, vær løsningsorientert; hvordan? Vi avventer ennå tilbakemeldinger fra noen med evne til å formidle prosjektet, noe med vesentlig innhold.

Som kunstner og forfatter av Kunst og prekaritet, Eivind Slettemeås fortalte til Morgenbladet i 2008:
– Kunstneriske trender og nye typer politisk bevissthet har det siste tiåret ikke oppstått innenfor definerte institusjoner eller som følge av politiske grep. Det har i stedet skjedd i løse, ikke-hierarkiske nettverk av kunstprosjekter og visningssteder, fra kunstnerstyrte gallerier til magasiner og debattforum på nettet. "... det ligger et kjempestort potensial der, og hvis man ønsker å ta i bruk dette mangfoldet, må man begynne å presentere, formidle og diskutere kunst med utgangspunkt i den typen arenaer."

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed