Skriv ut siden

Trykkraft: En samtale med Trude Johansen

Intervju Av Eline Bjerkan (23.08.2015 10:25 | Sist endret: 24.08.2015 10:07)

Denne høsten har Rake agreliusoutsourcet kurateringen av utstillinger under tittelen The collaborative curating project. Hver måned skiftes det utstilling, hvor i hovedsak andre kunstnere har invitert en kunstner de har tilknytning til. Eline Bjerkan har snakket med Trude Johansen som er kuratert inn av Kristin Romberg, og første utstiller på Rake.

‒ Kristin og jeg er begge kunstnere og dessuten medlemmer av fagforeningen i Østfold (ØBK). Kristin har vært leder i mange år, mens jeg er en nykommer med to års medlemskap bak meg. Uttrykksmessig er våre kunstnerskap svært forskjellige. Når det er sagt, så har vi begge et direkte fysisk forhold til arbeidet vårt: Jeg sager, høvler og bygger, økser ned plank og bokser. Kristin arbeider med store lerret, store strøk og har også samarbeidet med en samtidsdanser i et prosjekt hun viste på prosjektrom Helium (Fredrikstad) i vår. Uten at jeg er helt sikker, er det kanskje i dette 'virksomme' at Kristin har sett noe hun ønsker å vise frem.


Har du gjort deg noen tanker om The collaborative curating project? Hva slags mulighet ligger det i et slikt prosjekt?

‒ Jeg opplever at det har vært en tendens til at både små og store utstillingssteder dropper åpne søknadsrunder, og i stedet outsourcer, som du sier, eller viser ferdigproduserte utstillinger og at det har vært en kritikk rundt dette. Slik jeg ser det kan The collaborative curating project paradoksalt nok virke som en motvekt. Jeg synes de inviterte representerer en stor bredde i sine kunstneriske felt og det er kunstnerne selv (altså de som kritiserer tendensen) som selv får komme på banen og velge.

Det organiske er gjennomgående i verkene dine. Spesielt tre som materiale spiller en sentral rolle. Hvorfor har du valgt å jobbe med organiske materialer og motiv? 

‒ Det har å gjøre med rom og hjem, forside og bakside. Det er en forlenget måte å jobbe med relasjoner på. Det høres kanskje svevende ut. Under utdannelsen lagde jeg et arbeid der jeg begynte å grave i en planke. Jeg skrev en tekst om akkurat det: Inni planken er det mer plank, og at dersom jeg graver ut alt vil det til slutt ikke være mere plank. Da begynte jeg for første gang bevisst å undersøke antonymer og hvordan de er avhengige av en kontekst for å kunne skilles fra hverandre. For eksempel hvordan destruksjon og konstruksjon kan være det samme og gli over i hverandre. En kan jobbe slik med alle antonymer: Skalere frem og tilbake, gi dem en konkret handling. Bare tenk på den siste samtalen du hadde med et annet menneske, så vil du antakelig finne stoff å jobbe med der.


Kategorisering, strukturskuff - og infrastruktur ser også ut til å være element som har en vesentlig plass i kunstnerskapet ditt. Vi finner det blant annet i verket The Stove, som er en komfyr i tre, sammen med en tilhørende video hvor man kan se den industrielle utviklingen fra komfyr til kjernekraftverk. Og det skinner gjennom i Fagus sylvatica, der små, sirlige skuffer er hugget inn i stammen på et bøketre – levende, utendørs. I hver skuff er det skåret ut en bille i tresnitt, denne er en type bille som lever på bøketrær. Du kaller verket for et skogsarkiv.

‒ Jeg tror de fleste kunstnere har en slags struktur eller form for kategorisering i sitt virke, om det dreier seg om metode, materiale eller valg av arbeidsform. Jeg bruker kategorisering som en måte å forenkle og tydeliggjøre det jeg vil vise. I fjor viste jeg en video på Kunsthåndverkernes årsutstilling som heter splintre/spjelke/spleise/splitte. Der bruker jeg et sett med planker for å demonstrere den nøyaktige forskjellen mellom disse ordene som parvis ligner hverandre litt i ordlyd og betydning. Videoen er også en lek og mitt ønske er at den skal være morsom.

Verkene dine er også politisk ladet. Skulpturen rør|rør|rør, som består av tre trestammer i form av rør fra en oljerigg, er det vanskelig å ikke se gjennom politiske briller. Ditt lille verksted, Mobilt grafikkverksted, var laget til Månefestivalens kunstprosjekt Green side of the moon, som tematiserer miljøproblematikk. Ligger det et politisk budskap bak dine arbeider, og hva vil du i så fall oppnå med det?

‒ Jeg prøver å ikke sette opp plakater, men å følge spor og nøste fra siden. Det er fint hvis publikum opplever arbeidene mine som politiske verk, men like bra om de generer opplysning, poesi, undring eller visuell glede.


Boksesekvens1Under utstillingen på Rake skal du utføre en performance, hvor du lager monotypier. En boksesekk vil bli trukket med papir og boksehanskene som brukes er dyppet i trykksverte. Utstillingen har fått to titler, som begge henviser til boksingen: Renhårig nevekamp og The noble art of self defence.

‒ Arbeidet mot utstilling tok utgangspunkt i å finne måter der fagfeltet grafikk kan utfordre andre kunstfelt. Gjennom å sette grafiske teknikker inn i nye, forvrengte kontekster fornyer og åpner jeg måter vi tenker om hva grafikk kan være. Boksingen var først tenkt for LandSkapt, et årlig arrangement i Våler kommune i Østfold om kunst og natur. Jeg forestilte meg scenen å gå inn i skogen, komme over en boksesekk og gyve løs, at det var en fin veksling mellom kontemplasjon og eksplosjon. Senere ble ideen forkastet, men så oppdaget jeg hvordan boksesekken minner om en trykkevalse og selve boksingen om stempler som setter trykk.

Jeg ringte pappa for ikke å stille helt på bar bakke om reglene i boksing. I en eller annen sammenheng kom jeg til å si at det er slossing. Da sa han at det må jeg for all del ikke si til noen som driver med sporten, for det vil være en fornærmelse. Han forklarte videre med disse to uttrykkene: «Renhårig nevekamp» og «The noble art of self defence». Jeg synes begrepene gir helt distinkte bilder. De inneholder tid, og de inneholder ulik klassetilhørighet. Det er som om «renhårig nevekamp» i større grad tilhører arbeideren. På grunn av den lille forskjellen i hvilke bilder jeg assosierer med uttrykkene, har jeg valgt å beholde begge titlene.

Performancene vil skje rundt kl 19.00 fredag, og kl 15.00 på søndag. Kom innom å slå deg løs, bokstavelig talt. Hansker kan du få låne av meg!


Trude J
ohansen, The noble art of self defence/Renhårig nevekamp(co-kuratert av Kristin Romberg)
28. – 30. august på Rake. Mens neste samarbeidskonstellasjon: Stefan Schröder, co-kuratert av Vigdis Haugtrø åpner 4. september. The collaborative curating project vil foregå ut sommeren 2016.



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed