Skriv ut siden

Tatt av Heimdal

Intervju Av Hjørdis-Linnea Myhre (14.01.2016 15:39 | Sist endret: 15.01.2016 13:09)

Tenk på Heimdal nå. Blogg_1Se for deg et sentrum sør for Trondheim, med store omliggende boligfelt og industribygg. Prøv å sette ord på hva Heimdal er, hvordan du opplever bydelen. Hvordan du kan sette Heimdal inn i en kunstnerisk sammenheng.

Stedet Heimdal står sentralt i et kunstprosjekt som vil vare i halvannet år framover. Heimdal Kunstforening samarbeider med den inviterte kuratoren Helga-Marie Nordby om det som har blitt Tatt av Heimdal.

Lotte Evensen, du er koordinator for denne satsningen, kort fortalt, hva er Tatt av Heimdal?

Lotte: Tatt av Heimdal er et samarbeid mellom kurator Helga-Marie Nordby og Heimdal Kunstforening. Vi har satt sammen et utstillingsprogram hvor kunstnere som Trollkrem (Tor Erik Bøe og Jennie Hagevik Bringaker), Kurt Johannessen, Ann-Cathrin Hertling, Kiyoshi Yamamato, Bodil Furu, Karianne Stensland, Kjetil Berge og Claire de Wangen skal ta for seg Heimdal som sted og dets identitet. Prosjektet vil foregå i flere omganger fram til sommeren 2017. Starten markeres med en performancefestival 19.–21. mai i år.


Prosjektet er del av Norske Kunstforeningers program Kurator i kunstforeningene. Hvordan ble Heimdal Kunstforening involvert?

Lotte: Heimdal Kunstforening ble forespurt av NKF om å delta i programmet som skal styrke kunnskapen om samtidskunst. Vi har over lengre tid jobbet med å profesjonalisere kunstforeningen, og så dette som en gyllen mulighet til å få utvikle et større prosjekt fra bunnen av. Helga-Marie Nordby, som har mye erfaring med lignende prosjekt, så hvilke ressurser som var i kunstforeningen fra før og bidro med å konkretisere hvilke prosjekter som kan skapes her.

Helga-Marie Nordby,hvilke muligheter ser du som ekstern kurator for et slikt prosjekt?

Helga-Marie: Jeg ble veldig glad da Norske Kunstforeninger spurte meg om å inngå et samarbeid med Heimdal Kunstforening. Dette er et unikt og åpent prosjekt. Som kurator er jeg opptatt av å tenke helhetlig og utvikle prosjekter i en større kontekst. I møte med Heimdal Kunstforening, de som jobber der, samt stedet, så jeg muligheter for en grunnleggende involvering som kan få betydning på lengre sikt; kunstnerisk, institusjonelt, sosialt og samfunnsmessig.

Trollkrem_1Hvordan vil du si at du jobber som kurator? Hvilken type prosjekter har du tidligere vært involvert i?

Helga-Marie: Jeg har vært aktiv som kurator på den norske kunstscenen siden begynnelsen av 00-tallet, og har i den senere tid kuratert prosjekter som LIAF (2010), Skulpturbiennalen 2013, SALT – et nomadisk initiativ for kunst, kultur og miljø i Arktis og Ultima Academy: Wunderkammerer (2015). Jeg vil si at det performative i stor grad har vært med på å forme kuratorpraksisen min som iscenesettelse av ulike rom og situasjoner. Mitt fokus ligger ofte på det narrative, og det å utvikle nye typer formidlingsformater.

Slik er eksperimentering, det å være åpen for endringer eller uforutsette hendelser, en essensiell del av prosjektene mine. Dette kan for eksempel bety å utfordre institusjonelle grenser eller bevege seg utenfor kunstinstitusjonen. Det å arbeide stedspesifikt har blitt en metode jeg jobber ut i fra både kuratorisk og i samarbeid med kunstnere, det være seg i byrommet, i naturlige landskap eller i faktiske bygg og arkitektur.


Åpner med festival

ClairdeWangen_1Tatt av Heimdal innledes med en performancefestival som går av stabelen i slutten av mai i år. Fristen for kunstnere som vil søke om å bidra er 1. februar, fortrinnsvis med verker som kan vises i Heimdals uterom. Utlysningen uttrykker at prosjekter med visuell, billedskapende karakter vil bli foretrukket.

Hva slags bidrag ser dere for dere?

Helga-Marie: Vi håper at mange kunstnere fra Trondheims-regionen ønsker å være med på festivalen i mai. Festivalen vil foregå over en helg i Heimdal sentrum, ute og inne i forskjellige lokaliteter. Vi håper å kunne presentere et sammensatt program som er representativt for hva som skjer innenfor performance i dag, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker dessuten at programmet skal kunne engasjere både et profesjonelt og et lokalt publikum.

Dere ønsker å undersøke Heimdal som sted og identitet med det performative som metode. Kan du utdypet litt om hva dere legger i dette?

Helga-Marie: I denne sammenhengen tenker vi performativitet både som en kunstnerisk uttrykksform og mer generelt som handlingsaspekter ved språklige ytringer. Med Tatt av Heimdal ønsker vi å legge til rette for møter og konfrontasjoner mellom mennesker som stimulerer til dialog og engasjement, en sosial utveksling med kunst som omdreiningspunkt. For eksempel har kunstforeningen allerede startet prosjektet Café Heimdal som er et månedlig sosialt og kulturelt møtested for bydelens innbyggere og andre interesserte. Kunstforeningen bygger også opp et residency-program for kunstnere som jobber med performance og stedspesifikke prosjekter.

Det stedspesifikke står altså BodilFuru_1sentralt i Tatt av Heimdal. Hvordan ser du for deg at prosjektet kan bygge bro mellom kunsten og stedets innbyggere?

Helga-Marie: Nettopp ved å involvere folk på ulike måter. Når vi gjennomfører performancefestivalen i mai er dette med hjelp fra lokalsamfunnet. Performancene vil foregå i ulike bygg og lokaliteter i Heimdal, vi snakker også med folk og har gjort det helt siden starten av prosjektet; stiller spørsmål, samtaler og forteller om våre ideer og hva vi håper å få til. Formidling i ulike formater vil være en helt essensiell del av prosjektet. Jeg har også stor tiltro til Café Heimdal, dette er absolutt et brobyggerprosjekt.

Identitetsbevissthet

Hvordan kan Tatt av Heimdal påvirke måten Heimdal Kunstforening drives på?

Lotte: Vi ønsker å gi kunstforeningen en tydeligere identitet, både i Trondheim og i vårt eget lokalmiljø. Historisk sett har kunstforeningene spilt en rolle som formidler av kunst for og til et lokalmiljø, prosjektet kan ses på som en modernisering av den originale kunstforeningsideen – uten å måtte skifte profil til kunsthall. Som en del av prosjektet har vi etablert en kunstnerresidens, som i første omgang vil bli bebodd av kunstnerne som medvirker i prosjektet. Etter hvert håper vi på å opprette et residencyprogram, der kunstnere kan være og jobbe med prosjekter som kan utvikle og handle om stedet. Vi ønsker å være en bidragsyter i lokalmiljøet og vil at kunstforeningen skal være et mer åpent hus, som innbyggerne på Heimdal kan føle en større tilhørighet til.

HKiyoshi Yamamoto_1elga-Marie, hvordan vil det bli å samarbeide med Heimdal Kunstforening, og hvilke visjoner har dere for kunstforeningen framover?

Helga-Marie: Heimdal Kunstforening er en institusjon som de siste årene har utviklet seg både organisatorisk og faglig. Utstillingsprogrammet er preget av yngre samtidskunstnere fra Trøndelag og Norge generelt. Flere publikummere tar nå turen til Heimdal.

Samtidig som kunstforeningen opplever oppsving, er den slik den drives i dag organisatorisk sårbar. Utstillingsprogrammet er interessant, men har, som mange kunstforeninger ellers, en litt uklar retning. Det siste halvannet året har vi sammen utviklet en strategi og visjon basert på kompetansen og interessene til de involverte, men også institusjonens egen kontekst.

Det bor 70 000 mennesker i bydelen og befolkningen er sammensatt; kulturelt mangfold og barnefamilier, i tillegg til industri og lagervirksomhet. Heimdal vokste frem som stasjonsby etter at Dovrebanen åpnet på 1850-tallet. Kunstforeningen eier sitt eget bygg (tidligere Tiller Gamle Herredshus) som er plassert i umiddelbar nærhet til Heimdal Jernbanestasjon.

Med inspirasjon fra bl.a. Tensta Konsthall og Konsthall C i Sverige, er Heimdal Kunstforenings visjon nå å bli en sentral aktør i sitt nærmiljø; å kombinere sted, historie og samfunnsrelevans med samtidskunst, dialog, diskusjon og formidling. Prosjektet Tatt av Heimdal, Café Heimdal, samt et eget residencyprogram for kunstnere er noen av hovedpilarene i Heimdal kunstforenings nye identitet.

Er et av prosjektets mål også en form for opplæring i samtidskunst?

Lotte: De fleste prosjektene under Tatt av Heimdal til å finne sted utenfor kunstforeningens lokaler. Slik vil befolkningen støte på kunst med høy kvalitet uten å nødvendigvis måtte oppsøke det selv. Vi håper jo at dette vil skape mersmak og interesse, og ikke minst en forståelse av at kunst er mer enn bilder som henger på veggen – og at det faktisk kan handle om dem selv! Tatt av Heimdal vil med andre ord både handle om, involvere og utspille seg blant Heimdals befolkning



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed