Skriv ut siden

Naturens tid, menneskets rom

Kritikk Av Hjørdis-Linnea Myhre (19.03.2014 09:09 | Sist endret: 19.03.2014 10:17)

To videoarbeider på drøye 20 minutter ALK_3611xhver og hvor det svart-hvite fotografiet står sentralt, er hva Lina Selander byr på i Kunsthall Trondheim.

Hovedvekten av Selanders produksjon ligger innenfor foto, video, tekst og lyd, men ifølge kunstneren benytter hun nå sjeldnere lyd og tekst, for å i økende grad la bildet tale for seg selv. Slik unngår man dobbeltkommunikasjon, forklarer hun. Referanser til film- og fotohistorien, som Ambassadørene, Holbein og La Jetée, Resnais, er sterkt nærværende (både subtilt og eksplisitt) i arbeidene hun viser.

Model of Continuation (2013) framstår som et metaverk, hvor lag på lag av virkeligheter danner erfaringsrom; tiden og arbeidsrommet filmen presenteres i, det kunstneriske arbeidet som skapes, og verden utenfor som uanfektet passerer forbi – det Selander selv beskriver som 'kapsel-tiden'. De meningstette lagene – klipp, bilder og lyder – gir til sammen en estetisk og intellektuell erfaring.

Kunstneren forklarer at verket for henne handler om tid, og om å definere bildets rom. Hun har latt atombomben over Hiroshima – som fotografisk hendelse – fungere som utgangspunkt og inspirasjon for Model of Continuation. Den kraftige bomben som eksploderte 580 meter over bakken over Hiroshima, avga et så sterkt lys at den fungerte som en enorm blitz som ga avtrykk av mennesker og biler mot omgivelsene. Selander reiste selv til Hiroshima for å filme, og klipp både derfra og fra andre japanske byer, vises i filmen. Videre ses klipp og utsnitt av hender som arbeider med å skru fra hverandre et videokamera, kameraet som Selander filmet med. Demonteringen forklarer hun som en søken etter negativet, etter selve bildet. Avslutningsvis ligger smådeler og skruer igjen som en stjernehimmel utover den svarte bordplaten.

I det innerste gallerirommet vises Silphium, et verk som er laget på invitasjon fra kunsthallen og bærer utstillingens navn. Filmen er et dokumentarisk-poetisk arbeid i svart-hvitt, hvis utgangspunkt er historien om den nå utryddede oldtidsplanten silphium.

ALK_3579xPlanten vokste kun rundt den greske kolonibyen Kyrene (i dagens Libya). I tillegg til å ha medisinske effekter ble den sett på som hellig, og verdien av den skal ha vært enorm. Den ettertraktede planten skal ha vært grunnlaget for koloniens eksport. Den ble også avbildet på kyrenske mynter – det eneste stedet hvor dokumentasjon av den finnes bevart i dag. Plantens høye status skal ha ført til overutnyttelse, og videre til dens utryddelse. Noe som skal ha ledet dette samfunnet til undergang.

Med utgangspunkt i denne historien foretar filmen en dvelende bevegelse som åpner for refleksjoner på ulike nivåer. Det lekes med avbildninger, transformasjoner, reproduksjoner og filmreferanser og det levnes ingen tvil om at det dokumentariske utgangspunktet har måttet vike for en kunstnerisk refleksjon. Innholdsmessig kretser den særlig rundt elementer knyttet til natur og teknologi. Naturen fremtrer i ulike settinger og med ulike overflater – fra vill skog, via det kontrollerte drivhuset og til døde avbildninger – hvilket gjør naturens essens til et komplekst spørsmål. Menneskets kontrollbehov over naturen virker nærliggende i filmen, men kanskje henger teknologi og natur tettere sammen enn man kunne tro?

Både Model of Continuation og Silphium tilbyr lag på lag av mening, referanser og historie. Filmene må ikke minst betraktes for sine estetiske kvaliteter.


Silphium
Lina Selander

Kunsthall Trondheim
6. mars – 27. april 2014



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed