Skriv ut siden

Myrstads Skreddersydd

Intervju Av Hjørdis-Linnea Myhre (20.08.2014 08:58 | Sist endret: 20.08.2014 12:20)

Ingun Myrstad avrunder sin kuratorutdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen med utstillingen Skreddersydd som åpner på Trøndelag Senter for Samtidskunst i morgen. Utstillingen er også Norske Kunsthåndverkeres temautstilling 2014. ArtScene Trondheim har pratet med Myrstad om utstillingen:


Hjørdis-Linnea Myhre: Du er kurator for Skreddersydd elisabeth s pedersensom åpner på TSSK 21. august. Hva slags utstilling vil vi få se?

Ingun Myrstad: Skreddersydd viser en gruppe klesdesignere som produserer hverdagsklær i tett samarbeid med kunden, og som bevisst bruker skreddersøm i designprosessen og i sine verdivalg. De er del av en ny bølge som gjerne kalles «slow fashion», der designerne møter kundens individuelle behov, noe som igjen gir klærne en større emosjonell betydning. Selve utstillingen er utformet som en pop up-butikk, der man får anledning til å prøve og dessuten kjøpe noen av plaggene. I det jeg kaller prøverommene blir man gjennom individuelle mini-utstillinger kjent med de ulike utstillerne, og får innblikk i hvordan de jobber: Du blir kjent med de ulike prosessene som ligger bak utformingen av det plagget du ser.


HLM: Hvordan har utstillingen tatt form?

IM: Dette er en utstilling som har vokst i meg i lang tid, og de første ideene fikk jeg for to og et halvt år siden. Jeg har lenge vært opptatt av økologi og bærekraftig mote, samtidig som jeg har et ønske om å synliggjøre klær som en del av kunsthåndverksfeltet. Jeg driver selv med klesdesign, og opplever at dette er et lite synlig område. Sammen har disse trådene ledet fram mot det resultatet vi ser i Skreddersydd. Selve utstillingen fikk konkrete planer da jeg begynte på kuratorutdanningen ved kunsthøgskolen i Bergen for to år siden. Allerede da gjorde jeg avtale med TSSK om utstillingsplass, så Skreddersydd har fulgt meg i lang tid.


HLM: Utstillingen viser designerne SØLV, HAiK, Livid Jeans, Fintfolk og Elisabeth S. Pedersen. Hva er fellesnevneren hos utstillerne?

IM: Utstillingen viser designere som alle Livid Jeanshar et fundament i håndverket. Det de presenterer er ikke haute couture, men hverdagsklær. Som hos datidens skreddere følger utstillerne denne tradisjonen i den forstand at de bruker samarbeid med kunden som strategi, der kunden er deltakende i prosessen med tilblivelsen av plagget. Utstillerne har ulike måter å jobbe på – for eksempel tar enkelte av dem utgangspunkt i forhånds-research, mens andre vektlegger kontakten med kunden underveis i prosessen.



HLM: Du er i tillegg opptatt av å synliggjøre prosessen som ligger bak det å skape et plagg?


IM: Ja, ofte får man bare se det ferdige produktet på en utstilling. Her ønsker jeg at man skal få ta del i den prosessen som ligger bak arbeidet. Det henger selvfølgelig sammen med at vi viser utstillere som selv er opptatt av hvordan det enkelte plagget blir til, og at dette er noe jeg ønsker å bringe videre til publikum. Skreddersydd er i det hele tatt en utstilling som åpner for publikums deltakelse. Det blir anledning til å prøve klær, og noen av plaggene er dessuten til salgs. Vi arrangerer i tillegg workshops og foredrag. Vi har et opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken rettet mot ungdomsskolene i byen. For ikke å glemme åpningsfesten, der alle er velkomne!

HAiKHLM: Utstillingen setter klær og klesforbruk i en større, samfunnsmessig sammenheng. Hvorfor er dette viktig for deg?

IM: Jeg synes det er viktig å tenke over hvordan man forholder seg til klesforbruk. Sammen med kjøttindustrien er klesproduksjon det som forurenser mest globalt. Med utstillingen ønsker jeg å rette søkelyset mot en mer bærekraftig kleshandel. Her kan hver enkelt investere i et plagg man vet vil passe en, fordi det er tilpasset hver og en og man selv har vært med på prosessen. Stoffene som benyttes er gjerne produsert lokalt, og publikum har tilgang til kunnskap som hvor stoffet er vevd og hvordan plagget er blitt til. Når man handler et solid og langvarig plagg, behøver man ikke å konsumere, kjøpe på salg eller å risikere å ha skapet fullt av klær som ikke passer og som blir liggende ubrukt. Det eksisterer et ønske om bevisstgjøring bak denne utstillingen.


HLM: Hvem er målgruppen?


IM: Vi tror at utstillingen appellerer bredt og satser på å nå ut til de som er interessert i samtidskunsthåndverk, design og mote. Men vi har også et håp om å treffe et yngre publikum, en målgruppe vi har kalt «kæm e æ?». De av befolkningen som gjerne er opptatt av miljøvern, men som også er opptatt av å shoppe klær uten å kanskje helt se sammenhengen mellom disse områdene – at måten man handler klær på også har en innvirkning på miljøet. For å nå ut til denne målgruppen, har jeg invitert blogger Anna Edwin til å skrive om utstillingen.


HLM: Vil ikke designede klær blir for kostbart for et yngre publikum?

IM: Det kommer an på hvordan man ser det. Det enkelte plagget koster mer – men ikke hvis alternativet er å kjøpe flere billige plagg av dårlig kvalitet. Investerer man i et plagg en selv er med på å utforme, vet man at det er tilpasset hver og en, og det er noe man kan ha med seg i lang tid. Og klærne blir gjerne bedre jo mer de er i bruk, i motsetning til klær man handler hos billigkjedene.


elisabeth s pedersenHLM: Du avsluttet nylig en utdanning i skapende kuratorvirksomhet. I hvilken grad har utdanningen vært med på å forme utstillingen?

IM: Jeg brukte denne utstillingen som case under kuratorutdanningen, så den er grundig gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Når prosjektet skal presenteres for medstudenter legger man automatisk ned ekstra arbeid i det, så jeg føler meg godt forberedt. Utdanningen har gjort meg tryggere i rollen som kurator, og dette med rolleforståelse er noe vi har jobbet mye med. Jeg synes også, som utøvende kunsthåndverker selv, at vi som kommer fra en utøvende praksis har en egen ressurs på feltet. Vi ser ting fra innsiden, og stiller andre spørsmål enn en institusjonskurator gjør. Derfor synes jeg den utdannelsen jeg nylig har avsluttet er et viktig bidrag til feltet, og er spent på hvordan den vil se ut etter omleggingen kuratorutdannelsen nå gjennomgår.


HLM: Hva vil du si er den største forskjellen mellom å bli kuratert og å selv være kurator?

IM: Helt klart at potensialet blir så mye større. Her har jeg fått mulighet til å sette sammen en utstilling som tematiserer noe jeg brenner for. Det ville jeg ikke klart ved å kun stille ut egne arbeider.


Skreddersydd
21. aug - 28. september 2014
Trøndelag Senter for Samtidskunst
Seminar 4. september på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed