Skriv ut siden

Mens leken er god

Kommentar Av Marit K. Lykken Flåtter (23.11.2013 11:29 | Sist endret: 24.11.2013 17:53)

På to år har Trondheim Kunstmuseum TKMbispegata2gått fra å være en marginal kunstinstitusjon til et “oppmerksomhetskrevende” sted som har gjennomgått større endringer. Under Pontus Kyanders ledelse er det utført grep som å restaurere museets hovedbygning Bispegata, for å kunne tilrettelegge for visning av tradisjonell- og nåtidig kunst. Museet er i større grad internasjonalisert og det er tatt initiativ til å synliggjøre museet, samt flagge debatter. Den 8.11. 2013 kunne Pontus Kyander meddele at han gir seg som direktør ved museet, og at han nå trekker seg tilbake for å skrive og forske i Finland.

I etterkant av at oppsigelsen ble offentliggjort har det versert ulike framstillinger i den lokale dagspressen og sosiale media om hvilke utenforliggende årsaker som ha forårsaket denne avgjørelsen. Til tross for at Kyander selv har forklart at oppsigelsen beror på personlige anliggender, spekuleres det i det lokale kunstmiljøet om hvorvidt belastningen av konflikter med samarbeidspartnere, men også et for tøft mediepress skal ha ført til at direktøren har måttet tre av.

Det har eksempelvis oppstått et nærmest unisont angrep på enkelte – og her kan kunstneren Håkon Bleken nevnes spesielt for å ha måttet unngjelde – som var involvert i konflikten om museets forvaltning av Gråmølna.

På bakgrunn av Blekens utsagn i Adresseavisen; - Et gledelig utfall om Kyanders avgang, har eksempelvis Høyres kulturpolitiske talsmann Kjetil Utne kalt Bleken for “smålig”, og skriver i sin blogg at det må være rom for “enere” som Kyander i byen for hvis ikke sendes feil signaler til omverdenen. Styreleder i Trondheim Kunstmuseum og kulturpolitiker Hilde Opoku MDG, har i sosiale media ytret at Trondheim kanskje må tåle bedre å bli utfordret. Likevel man må nesten gå utifra at både Utne og Opoku, samt enkeltkunstnere som følelsesmessig har engasjert seg kan være enig i at selv – eller kanskje spesielt – “enere” i offentlige posisjoner både skal måtte forventes å forholde seg til et høyt tempo i media, kunne avklare uenigheter i forbindelse med arbeidsplassen sin på en ryddig måte, og ikke minst kunne stilles realistiske krav til;

Det er en kjensgjerning at den utålmodigheten som har ligget til grunn for de bygningsmessige endringer ved Bispegata har vært en større økonomisk belastning for museet enn hva som har vært avtalt med direktørens overordnede. I den sammenheng er det betryggende å anerkjenne at Kunstmuseet (tross alt) er underlagt en økonomisk og organisatorisk sett mer solid institusjon, Museene i Sør-Trøndelag MiST, som har muskler som kan tas i bruk når det behøves. ArtScene Trondheim har snakket med Suzette Paasche, admin direktør i MiST om de lokale etterdønningene av oppsigelsen og om hvordan museet har vært som institusjon under museumsdirektøren:

– Trondheim Kunstmuseum har gjennom de siste to år utviklet seg i en svært positiv retning. Museet har gjennomgått en stor ansiktsløftning og utstillingene har fått et internasjonalt løft. Mange spør om den økonomiske siden ved dette. Selvsagt har det kostet, og vi kunne kanskje ha tenkt oss en bedre planlegging av omstillingen. En effekt av at Trondheim Kunstmuseum nå er en del av MiST er at vi som helhet har en god økonomistyring. Dette kommer også Trondheim Kunstmuseum til gode. Hadde Kunstmuseet stått på egne bein hadde en slik satsing vært umulig.

Håkon Bleken har i det offentlige ordskiftet i media Gråmølna2lokalt måttet ta mye av ansvaret for at direktøren nå trer av, men i forhold til direktørens håndtering av Gråmølnasaken som eskalerte tidligere i år ble fokuset rettet mot person og derfor lite konstruktivt. Hva kunne vært gjort annerledes?

– Jeg har tidligere uttalt at jeg synes det var leit at debatten omkring Gråmølna på et tidspunkt gikk fra forhold knyttet til tolkning av selve gavebrevet, det vil si en saklig uenighet, til å bli personfokusert.

– Kyander valgte å gå offentlig ut å beskylde Håkon Bleken for å fare med løgn, er det hold i dette, eller har MiST interesse av å korrigere denne beskyldningen?

– Som sagt er det svært uheldig når debatter får personfokus i media. Jeg opplevde at begge parter fokuserte mer på person enn på sak da debatten sto på. Når det er sagt er det sterkt å kalle noen for en løgner. På vegne av MiST beklager jeg dette.

– Nå har MiST en god dialog med Bleken og hans advokat omkring den oppståtte uenigheten. Senest ble det gjennomført et møte mellom oss og Bleken den 13. november. Vi har overfor Bleken, i brevs form, utrykt at det er med beklagelse at vi registrerer at kunstnerne ytrer misnøye med driften av Gråmølna og hvordan vi forvalter gaven på vegne av allmenheten. Partene er enige om at gavebrevet er nokså rundt formulert og at vi nå ønsker å konkretisere dette i et vedlegg. Bleken er enig med MiST i at museet skal beholde den kunstfaglige friheten, men ønsker å presisere sine ønsker i forhold til driftsmessige forhold. Det er vårt håp at vi skal komme frem til en god løsning både for kunstnerne og for oss som kunstmuseum.

Ufeilbarlige “enere”?

Under avtroppende direktør Kyanders periode har museet vært gjenstand for medieoppslag både i Adresseavisen lokalt og i riksdekkende aviser som Morgenbladet. Påstander i den lokale kunstscenen om at media som sådan – og et (for) tøft offentlig ordskifte – skal ha vært utslagsgivende i det å ha påskyndet direktørens avgjørelse om å tre av, blir å anse som en forskyving av “skyld” og tilkjennegir et forsøk på en umyndiggjøring av den avtroppende direktøren. Det kan synes nødvendig å nyansere dette bildet.

Det er eksempelvis for naivt å tro at en sjef for en kunstinstitusjon som har personalresursser i ryggen – som i teorien skal kunne rådføres ved organisatoriske kompliserte forhold eller ved behov for mediahåndtering – har et vanskelig utgangspunkt eller står i en beklemmende situasjon. Med i betrakningen er dessuten det faktum at man må forvente at vedkommende langt i fra er uvant eller ny i gamet hva gjelder diskurs og meningsmotsetninger. En faglig bakgrunn som kunstkritiker i Skånska Dagbladet og som programleder i kulturavdelingen i SVT, samt en generelt bred erfaring fra kulturfeltet som sådan, fordrer en viss erfaring med å takle både rolige og anstrengende perioder, inkludert uttalte konflikter.

I tillegg kan det argumenteres for at media har gitt Kunstmuseet åpen mikrofon til å grundig få lagt fram sin mening om pågående saker, samtidig har direktøren hatt bred anledning til å synliggjøre museets aktiviteter eller synspunkter. Man har likevel sett en tendens til at den avtroppende direktøren har møtt argumenter som agitator, med personanklager og beskyldinger overfor sine motdebattanter. – Kan du utdype hva MiST forventer av deres direktører hva gjelder ens rolleforståelse, og hvordan oppfatter du direktørens meningsytring- og medieforståelse?

– Pontus Kyander har lang erfaring som kunstkritiker og har dermed lang mediaerfaring. Jeg og Kyander har hatt en tett dialog underveis. Som han selv sier kunne han vært mer diplomatisk og når man selv har sterke meninger, må man tåle sterke meninger tilbake. Jeg ønsker ikke å kommentere konkrete saker, men vil si at generelt knytter det seg en forventing til alle våre direktører om at man forholder seg til de rammer som legges til grunn for å lede en offentlig institusjon. I kunst- og kulturinstitusjoner kan grensegangen for dette av og til være vanskelig å trekke. Jeg mener at så lenge man forholder seg saklig bør også vi bidra til utvikling av den offentlige kunst- og kulturdebatten.

– Hvor lenge har MiST visst om at museumsdirektøren har vært på vei fra byen - du nevnte at Kyander allerede tidligere i år har søkt på stillinger i andre byer?

Jeg har kjent til Pontus Kyander sine planer siden i sommer. Han har ytret ønske om å flytte tilbake til Finland og nå får han realisert sin drøm.

TKMbispegata– Interessen for Kunstmuseet har økt de senere årene, noe som kan være et godt utgangspunkt for å finne gode kandidater til direktørstillingen. På hvilken måte jobbes det nå i MiST for å finne en kvalifisert museumsdirektør og hva forventes det av faglige og administrative egenskaper hos kommende direktør?

Ja, Trondheim Kunstmuseum er et spennende museum, med en flott og kunnskapsrik stab. Museet har flotte utstillingsrom, en stor samling og et stort potensial. Trondheim er en aktiv kunstby med høyere kunstutdanning og med mange flotte kunstmiljøer. I tilegg kan man forespeile en positiv synergieffekt av at planene om en Kunsthall begynner å nærme seg en avklaring. Dette burde lokke noen og enhver. Vi har i dag hatt et møte på TKM, hvor ansatte fikk komme med sine innspill til hvilken kompetanse og hvilke egenskaper vi nå skal lete etter. Deretter vil vi drøfte dette med våre tillitsvalgte, før stillingen blir lyst ut først og fremst i hele Skandinavia. Vi håper på mange kvalifiserte søkere.



No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed