Skriv ut siden

LevArt, et Agency

Intervju Av Eva Rem Hansen (10.06.2012 12:48 | Sist endret: 06.08.2012 14:10)

Etter en treårsperiode med2011-06-03 17.50.38 beskjeden aktivitet, er Levanger kommunes samtidskunstsatsning LevArt nå i gang med visningen av det tredelte utstillingsprosjektet Any Where Out of The World. Første del av utstillingen, med verker av Laurie Anderson, Neil Beloufa, Trond Nicholas Perry & Agata Sander, Karianne Stensland og Lisa Stålspets, vises i Levanger kunstforenings lokaler frem til 20. juni. Andre del åpner samme sted 25. august, mens siste del, som foreløpig er i planleggingsfasen, vil bruke flere ulike steder i byen som visningsrom.

Anne-Gro Erikstad, daglig leder i LevArt og kurator for prosjektet, forteller at Any Where Out of The World er resultatet av et ønske om å undersøke premissene for kunstopplevelse og -produksjon i senkapitalismen. Den overordnede utstillingstittelen er en referanse til den franske dikteren og kunstkritikeren Charles Baudelaire, som har levert bidrag til tenkningen om forholdet mellom kunstnerisk produksjon og vareproduksjon:

– Tittelen er hentet direkte fra et av prosadiktene i Baudelaires diktsyklus Le Spleen de Paris - selv om diktene var skrevet på fransk var tittelen på engelsk i originalen. Walter Benjamin arbeidet med en omfattende analyse av Baudelaire, et verk han ikke kunne ferdigstille på grunn av krigen. Men i et brev til Max Horkheimer i 1938, skriver Benjamin at Baudelaire var den første til å forstå den produktive kraften i det fremmedgjorte mennesket. Det Baudelaire skjønte var at ikke bare kunstobjektet, men også kunstneren selv er en vare. I følge Benjamin klarte han imidlertid å bryte varens brutalitet ved å gjøre den til et poetisk objekt.

Kunst og arbeid
Flere av verkene i Any Where Out of The World er 2011-06-04 14.33.19en utforskning av hvordan forholdet mellom kunst og arbeid, kommersialitet eller vareproduksjon arter seg i samtiden. Trond Nicholas Perry og Agata Sander har laget treobjekter som i utstillingen fungerer som kunstverk, men som siden vil taes i bruk som spesialtilpassede kontormøbler i LevArts nye lokaler. Slik forskyver verkene grensen mellom kunst og design, autonomi og funksjonalitet:

– Jeg ønsket møbler som ikke bare var skreddersydde for funksjoner vi visste om på forhånd, men som også kunne utfordre og påvirke det miljøet de skulle være i. Vi hadde en workshop og snakket om LevArts virksomhet framover, så på rommene våre osv. Kunstnerne laget en skisse, så bestemte vi sammen hvilke møbler som skulle produseres i denne omgang. Arbeidene er både sosiale og poetiske, de inviterer til bruk men er ikke funksjonelle på en friksjonsfri måte.

Lisa Stålspets’ bidrag til utstillingen tematiserer forholdet mellom kunstnerisk arbeid og brødjobb. Verket består av en installasjon sammensatt av sju utgaver av boken Konstnärshemmet, og enkle tegninger som illustrerer bokens fortelling. Vi kan lese om en gruppe pensjonister bosatt på et aldershjem for kunstnere, og deres tanker om kunstnerisk virke. For noen er kunsten en livsstil de ikke kan legge fra seg til tross for skrantene helse, mens andre betrakter kunsten som et arbeid de ikke makter å utføre lenger. Vi møter også den unge kunstneren Iris, og får innsikt i hennes kvaler med å måtte nedprioritere egen karriere til fordel for inntektsbringende vakter på eldresenteret.

2011-06-03 18.36.24Mest eksplisitt er problemstillingen behandlet i Karianne Stenslands Stykke for arbeid og kunst, et videoverk der kunstneren samtaler med leder av NAV Lerkendal i Trondheim, om en skulpturidé. Lederen finner det så å si umulig å definere ideen som arbeid, da den ikke er økonomisk innbringende. Han kommer med flere råd som kan gjøre kunstprosjektet til arbeid; Kunstneren kan sette en hatt foran skulpturen for å samle inn penger eller annonsere et tidspunkt for visning av skulpturen for å trekke publikum. Hun må ellers passe på å ikke fremstå som så sær at hun skaper avstand til folk. Stensland mener imidlertid at gjennomføringen av ideen vil være et arbeid i kraft av dets bidrag til samfunnet, prosjektets mulighet til å vekke refleksjon og engasjement. I en performance på åpningskvelden understreker Stensland kunstprosjektets status som arbeid på en humoristisk måte: Den ferdige skulpturen ble presentert på en anleggsplass i Levanger sentrum hvor Stensland gjenga noe av det fysiske slitet som knytter seg til verksproduksjon, og sang radikale arbeiderviser i kunstens navn.

Anne-Gro Erikstad er utdannet kunstner fra École des Beaux-Arts i Paris, og har vært engasjert som kunstfaglig og kuratorisk ansvarlig i LevArt siden virksomheten startet opp som et pilotprosjekt i 2005, da med b.la. Hans Hamid Rasmussen (kunstner) og Jennifer Allen (kunstkritiker og redaktør for tyske Frieze) som kunstfaglig involverte. De siste to årene har Erikstad styrket sin kuratorkompetanse ved å ta masterstudiet «Skapende kuratorpraksis» ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Arbeidet med LevArt har inngått som en del av utdannelsen hvor Erikstad har vært opptatt av melankoli og kommersialisering, eller varegjøring i samtiden. Gjennom denne refleksjonen har hun funnet noe av det teoretiske grunnlaget for tematikken i Any Where Out of The World:

– Den politiske filosofen Chantal Mouffe og den franske filosofen Jacques Rancière er blant dem som mener at kunsten og kunstinstitusjonene har en viktig samfunnsrolle i dag. Mouffe sier at det å intervenere og utfordre hegemoniske strukturer innenfor institusjonelle rammer er nødvendig for å skape radikale demokratiske alternativer til nyliberalismen. Kunstinstitusjonene er viktige, mener hun, fordi de kan utfordre de store fortellingene i kunsthistorien. Hun mener det er nødvendig å forstå kulturindustriens rolle i det post-fordistiske samfunnet; hvordan grensen mellom kunst og reklame viskes ut og hvordan media og underholdningsindustrien tilbyr fantasiverdener som forbrukerne konstruerer sin identitet gjennom. Kunstinstitusjonene kan bidra til å dekonstruere slike prefabrikerte identiteter, og skape andre og mer mangfoldige fortellinger. Mot en slik bakgrunn er det viktig å tenke over begrep som poesi, arbeid og etikk på nytt, og reflektere over hvilken betydning de har for kunstproduksjon og -konsum i vår egen tid.

Et Agency for kunst
LevArt er selv en kunstinstitusjon eller produsent, som nå går gjennom flere strukturelle endringer; Erikstad har fått fast ansettelse som daglig leder, noe som vil bidra til mer kontinuitet i prosjektet, og rundt nyttår får LevArt et eget visningsrom vegg i vegg med Levanger Kunstforenings lokaler. Til tross for fastere rammer er Erikstad klar på at LevArt fortsatt vil utfordre rammene for visning av kunst og ivareta sin samfunnsrolle:

– LevArt startet opp som et prosjekt som ønsket å skape diskusjon om hva kunst i offentlig rom kan være. Det ble lagt vekt på prosesser og diskursive verk. Nå som LevArt blir en permanent virksomhet med egne lokaler vil det legges større vekt på utstillinger, men workshops, seminar og kunstproduksjoner skal være likeverdige initiativ. Selve utstillingen står altså i sentrum, men jeg ønsker å undersøke utstillingen som form, hvordan utstillingen kan være en prosess i endring som legger til rette for ulike situasjoner og møter med publikum i offentlige, private eller halvprivate rom.  

Den utforskende holdningen var reflektert i happenings som fant sted på åpningskvelden av Any Where Out of The World. Etter Stenslands performance, som fant sted på en byggeplass i sentrum, forflyttet arrangementet seg til en garasje, der Kim Ramberghaug og Jessika Thörnqvist i duoen Lightnin´ Howlin´ and Screamin’ holdt en performance med visning av fotografier fra eget bloggarkiv, i tilslutning til live-musikk fremført av kunstnerne selv. Kvelden fortsatte så ved at vernissage-publikummet ble invitert på middag i kuratorens eget hjem.

Neil Beloufas konstruerte roadmovie 2011-06-03 18.19.30Brune Renault fra 2009 og legendariske Laurie Andresons performance Songs for Lines, Songs for Waves fra 1977, ble presentert på mer tradisjonelt vis i utstillingslokalene. Erikstad forklarer at hun valgte å hente inn verk av disse kunstnerne etter at de nye arbeidene begynte å ta form, og hun kunne begynne å danne seg et inntrykk av utstillingen som helhet. I tillegg til å hente inn internasjonalt anerkjente kunstnere er Erikstad samtidig opptatt av den lokale kunstscenen, og mulighetene som oppstår ved å samarbeide nært over tid, slik hun har gjort med flere av kunstnerne i Any Where Out of The World:

– LevArt har et uttalt ønske om å jobbe undersøkende, og det er mange fordeler med å arbeide sammen og utvikle prosjekter over tid. Det snakkes mye om forskning i kunstfeltet, samtidig kan det være vanskelig å argumentere for den tiden som er nødvendig for at noe skal kunne kalles forskning. Jeg er ganske bevisst på det at jeg ikke jobber i kulturindustrien. Som en konsekvens av en slik holdning er det b.la. viktig å ta tilbake tid innenfor kunstfeltet.

Erikstad oppsummerer LevArts virksomhet med begrepet «Agency»:

– I filosofien og sosiologien er Agency muligheten en agent har til å agere eller å være aktiv i en verden. I et av researchintervjuene til Documenta (13) forteller den danske kuratoren og kunsthistorikeren Lars Bang Larsen om Agency, og mener at Agency ikke nødvendigvis er interessert i mennesker. Den er interessert i praksis, i intelligens eller interaksjon. Agency beskriver ikke bare hvordan mennesker agerer i verden men også hvordan ting og systemer er aktive i verden og utøver sin iboende intelligens. En agent er dermed en eller noe som intervenerer og får ting til å skje; som produserer eventer og effekter. En agent går inn i komposisjonen av ting, og agerer og animerer fra innsiden. Det han forklarer er interessant i forhold til LevArts rolle som kunstprodusent.



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed