Skriv ut siden

Indian Travel Agency

Kritikk Av Margete Abelsen (16.10.2011 11:28 | Sist endret: 15.11.2011 05:13)

Internasjonalt anerkjente Save as Indiakunstnerne tilbyr under «Indisk maraton» i Trondheim, ulike kontemporære lesninger av Indias sosiale, politiske og kulturelle klima per i dag. Ved Trøndelag Senter for Samtidskunst, Kunstakademiet i Trondheim og Babel vises utstillinger med videoinstallasjon som fellesnevner. Kunstnernes dokumentariske lesninger av eget land kan betraktes som en kjærkommen kontrast til europeiske klisjéfylte lesninger av India som et utviklingsland. Gjennom mer eller mindre implisitt fokus på økologiske kriser, postkolonial avhengighet, nasjonalisme, fundamentalisme og migrasjon, gis det lesninger med potensial til å forme nye og mer nyanserte syn på dagens India.

Det ukelange prosjektet «Save as… India» er et samarbeid mellom Kunstakademiet i Trondheim, medieutviklingsprosjektet Sarai i New Delhi og organisasjonen CAMP i Mumbai. Gjennom presentasjoner og workshops intenderer «Save as… India» å utforske møtepunktet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og byutvikling. Ved åpningen av utstillingen fremsto prosjektet som noe vagt og uklart, noe det også fremdeles gjør. Her kunne nok NTNU og KiT med fordel spisset prosjektet slik at også publikum kunne fått et utbytte.

Amar Kanwar, A Love StoryEn lesning av India som nyanserer det begrensede utviklingsoptimistiske perspektivet er videoinstallasjonen «A Love Story» (2010) av Amar Kanwar i Babel. Kanwar, som er født og bosatt i New Delhi, arbeider med film i et dokumentarisk format. I «A Love Story» fraktes vi med til rurale strøk i utkanten av en ekspanderende indisk storby, der vanskelige leveforhold fører med seg kontinuerlig tilflytting og fraflytting av mennesker. Gjennom fire lavmælte kapitler, der tiden oppløses og blir flytende, formidler Kanwar de etterlattes melankoli over separasjon med sine kjære (som i tekststrofen «The suddenness of your departure is still hard to believe»). Det stillestående kameraets fokale punkt fanger opp fragmenter av øyeblikk skiftende mellom kjørende lastebiler i et industrielt landskap, skumringsdemt natur og arbeidende barn ved en søppelplass. Gjennom et landskap nesten fraværende av mennesker, men som likevel skaper et subjekt gjennom tekst, samt meditativt sitarspill, understrekes en avdemt poetisk realisme. Jeg får inntrykket av at denne historien om kjærlighet er tilegnet det rurale India, at det er en historie om tap av lokalitet som en konsekvens av urbanisering.

Der Kanwar har valgt en poetisk tilnærming til et land i endring, viser den kunstnerinitierte organisasjonen CAMP (etablert i 2008), representert ved Shaina Anand og Ashok Sukumaran fra Mumbai, en annen realisme i «Tools, Tours and Travels – an archival adventure with Pad.ma» ved Trøndelag Senter for Samtidskunst. Tittelen kan henspille på migrasjon, og det korte innblikket man danner seg i et nytt land som turist, men her gjennom gallerirommet som åsted.

CAMPCAMP har samlet enorme mengder videomateriale fra både India og land på andre kontinenter, og organisert sitt materiale blant annet til det digitale, åpne filmarkivet «Pad.ma» (Public Access Digital Media Archive). Arkivet er supplert med tekstlige beskrivelser, kommentarer og oversettelser, og vi inviteres til en interaktiv reise gjennom søk i filmopptak som belyser samfunnsforhold og kulturfenomener gjennom hverdagsliv, arrangementer og debatter. Dette virker å fungere som en eksperimenterende praksis med massespredning av dokumentarisk materiale som destinasjon.

En samtidig debatt om aksept for ulike religioner dokumenteres i videoverket «Disket Document» (2001). Verket viser et nasjonalt integrasjonsseminar i fjellhøyden mellom Kashmir og Tibet, der fokuset rettes mot nasjonal integrasjon på tvers av geografiske og religiøse skiller. Arrangementet viste seg imidlertid å være organisert av en hinduistisk organisasjon på den politiske høyresiden, og dermed allerede ideologisk forankret. Videoen blir en interessant dokumentasjon på denne debatten når kameraet senere følger intellektuelle fra venstresiden i diskusjon der det stilles spørsmål om konfliktene rundt nasjoner, sosiale lag og kvinnerettigheter. Man gis slik et unikt innblikk i de liberale stemmene som ofte sensureres vekk og ikke slippes til i den indiske offentlighet.

CAMP baserer seg her på de teknologiske mulighetene som eksisterer for å formidle ulike lesninger av den politiske, sosiale og kulturelle situasjonen i India. Videoarkivet krever mye av betrakteren med sitt enorme materiale, og blir nok dessverre i mange tilfeller kun stående som fragmenterte små blikk på Indias kultur og infrastruktur, der man fortsatt kjenner seg som er turist i det åpne landskap. Likevel er dette et viktig dokumentarisk arbeid som synliggjør statlige overtramp, opprettholdelse av kastesystem og en overveldende økonomisk skjevhet. Arkivet fungerer dermed som en gjennomgående demokratisk praksis.

Det er befriende å ta turen til India gjennom et ikke-eksotiserende blikk, frigjort fra forventningene om tilhørighet og tradisjon, og ikke minst frigjort fra et ensformig syn på et land under utvikling.



Related news

No Comments

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed