Skriv ut siden

Hvor er vi nå?

Leder Av artscenetrondheim (18.10.2009 17:40 | Sist endret: 17.11.2011 08:08)

Først vil vi takke for all den positive oppmerksomheten som har kommet rundt nettportalen. Det har vært over all forventning med blant annet Anja Johansens spennende kommentar på kunstkritikk.no og Dag Solhjells svar til denne.

Vår intensjon har hele tiden vært å gjøre vår del for å sette i gang hjulene til Trondheims kunstscene og det er mange prosjekter som det jobbes med for tiden. Vi gleder oss for eksempel til kritikerseminaret på Trondhjems Kunstforening den 27. oktober.

Det siste innlegget som har kommet på Johansens tekst er fra styringsgruppen i Kultimathule. Kultimathule, som består av instanser fra kommune, ABM-sektoren og kunstfeltet, har utført forprosjektet med å evaluere mulige løsninger og en rapport skal nå leveres til Stortinget, men skjebnen til den planlagte kunsthallen i Trondheim er forstsatt uviss.

En ting som det er verdt å merke seg, er at det har blitt viet mye fokus på kunsthallens lokalitet, men ikke på bruksvilkårene. Vi, som mange andre, mener at det ikke har blitt diskutert nok om hva en kunsthall skal være.

En kunsthall skiller seg per definisjon fra annen kunst- og kulturvirksomhet på noen viktige punkter:

  • En kunsthall har ingen samling. Den bruker sine resurser på å produsere utstillinger framfor å konservere, promotere og sirkulere en samling
  • En kunsthall er en selvstendig institusjon med en egen identitet
  • Kunsthallen er finansiert av det offentlige og den driver ikke med salg som et kommersielt galleri
  • Kunsthallens oppgave er å produsere utstillinger og eventer som skaper et alternativt rom/forum for opplevelser, debatt og diskusjon
  • Den må ha en sterk ledelse som kan prege kunsthalles profil på vegne av de overnevnte punktene

Slik vi ser det er ikke Kulthumathules visjoner en profesjonell kunsthall.

Sitat:

(...) (kunsthallen) skal også vurderes brukt som arena når museene har behov for å vise større utstillinger enn det de har rom for i nåværende lokaler. (...) (Kjersti Lerseths svar til «Utålmodige kunstnere i Trondheim» av Anja Johansen)

En kunsthall må etableres som en institusjon med en egen identitet for å styrke dens egenart og sikre mest mulig spillerom. Hvis det legges opp til at kunsthallen skal kunne brukes som arena for museumsdrift eller formidling av andre kulturuttrykk, går det på bekostning av kunsthallens egentlige oppgave. Den kan av de samme grunnene ikke ha en samling den må jobbe med å konservere, promotere og sirkulere. En kunsthall må besitte helt andre kompetanser enn et kunstmuseum eller et kommersielt galleri. En kunsthall skal være et rom for samtidskunsten.

Sitat:

(...) Kunst- og kulturarv, norsk og internasjonal samtidskunst, arkitektur og design skal bli tilgjengelig for publikum gjennom ulike presentasjonsformer som utvikles på tvers av fagområder. («Mål for en ABM-formidlings- og kunsthall» på kultimathule.no)

Fellesbetegnelsen arkiv, bibliotek og museum er kort oppsummert alt det en kunsthall ikke er. Arkivering og konservering er museenes oppgave, en kunsthall trenger en helt annen spisskompetanse.

Ønsker kommunen seg et praktbygg for kultur eller er prosjektet initiert ut ifra visjoner av kunstfaglig art? En vag hybrid av en kulturinstitusjon der man blander både museum, arkiv, design, arkitektur og kunst i ett, er ingen av disse delene.

Deler av møtereferatene fra Kultimathule kan virke som et ekko fra den tiden da man måtte skrive inn tverrfaglighet i prosjektbeskrivelsene for at det i det hele tatt skulle være mulig å søke om finansiering. Faggruppen for utredningen av en kunsthall burde primært bestå av personer fra samtidskunstfeltet. Er det i det hele tatt noen med spisskompetanse fra kunsthalldrift i faggruppen?

Den kunstneriske visjonsløsheten hos kommunen og de noe visjonsforvirrede forslagene til Kultimathule er lite ambisiøse. Her synes det ikke å finnes en vilje til å tro at en kunsthall kan stå for seg selv. Se bare til Sverige. Der har annenhver by en kunsthall og mange av dem er velfungerende formidlere av samtidskunst. Det er trist at de kunstneriske visjonene virker så godt som ikke-eksisterende fra kommunalt hold, og det er her utfordringen ligger. En kunsthall er i seg selv et standpunkt om at man tar samtidskunsten på alvor. En kunsthall er ikke først og fremst en bygning, men dens styrke er innholdet og aktiviteten i den.

Det vi trenger er en kunsthall som har som visjon å formidle samtidskunst på internasjonalt nivå og som kan produsere store og ressurskrevende utstillinger som vil bringe inn impulser utenifra.  Den trenger en ledelse som våger å hevde dens rett som en relevant og interessant institusjon og en økonomi som ikke er bundet av tverrfaglige visjonsdokumenter. Det er igjen viktig å understreke at en kunsthall er en kunstinstitusjon med en egen identitet. Den er ikke tjent med å være en del av et rockemuseum eller et bibliotek.

En hybridinstitusjon er ikke løsningen. Det vil være en uheldig situasjon om den økonomiske fordelingen mellom de ulike kunstneriske fagfeltene skulle bli en intern maktkamp. Dette tyder på at politikerne selv ikke våger å ta disse beslutningene. Vi krever at samtidskunsten må ha sitt eget profesjonelle rom i Trondheim.



5 Comments

marit flåtter: on 10.11.2009 12:51

KULTIMATHULE PROSESSEN
Den politikerinitierte utredningen om kunst og formidlingshall i Trondheim, ble belyst av Anja Johansen på kunstkritikk.no tidligere i høst. Johansen skriver «Det ferskeste tilsvaret på situasjonen kom torsdag 17. september. Da ble Artscene Trondheim lansert under domenenavnet www.trondheimkunsthall.com. Initiativet kommer ikke fra kommunens side, men fra unge og utålmodige kunstnere. Navnet på nettstedet kan også sees som et spark til kommunens utredning av kunsthall – av mange kunstnere oppfattet som en langtekkelig og usikker affære.»

Kjersti Lerseth i prosjektgruppen for kultimathule svarer på kunstkritikk.no med et avvæpnende innlegg: «Arbeidet med utarbeiding av profil og innhold har vært forankret i en bredt sammensatt faggruppe. Billedkunstmiljøet er godt representert i denne ved representanter for byens visningssteder for samtidskunst, kunstakademiet og kunstnerorganisasjonene og kunstmuseene.» Lerseth sørger her for å ha rene hender både overfor politikerne og kunstmiljøene i byen. Og dessverre så gjør hun det noe vanskelig å debattere kultimathule videre med dette utsagnet. Hun forfekter her at kultimathule er forankret hos kunstmiljøene. Stemmer dette?

Representanter fra fagmiljøene, deriblant Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK) valgte å delta i utredningen for å kunne ha definisjonsmakt og påvirkning på hva politikerne til syvende og sist skal kunne ta en avgjørelse på. TBK opplever derimot gjentatte ganger at rådgiving fra fagmiljøene blir avvist eller mister substans i omskrivingen gjennom kultimathules 'prosjektører'. Hvis det fortsatt er uklarheter om hva det er prosjektgruppa utreder, er det viktig at kredibiliteten til faggruppa ikke brukes uten videre for å skape aksept og gjennomslag overfor politikerne.

TBK opplever også at workshop metoden, som har vært fagruppas mulighet til å komme med rådgiving, er problematisk og noe ufullstendig. Et problem gjelder selve innsamling av data etter slike idémyldringer. I oppsummering av workshop 11.-13 mars 08 skriver prosessleder Svein Hammer noe som kan så tvil om framgangsmåten «...knyttet til metoden (workshop), vet vi at gruppene har vært gjennom en konsensusskapende prosess, med den følge at en rekke motstridende synspunkter ikke har blitt dokumentert. Det vi står igjen med er dermed ikke mer enn en ”overflate av enighet”...»

En overflate av enighet altså. Denne konklusjonen er sammenfallende med TBK sin oppfatning av at råd fra fagmiljøene ikke uten videre fanges opp. Ett av de mest konsekvente tilbakemeldingene fra fagmiljøene, og som har vært poengtert fra starten av utredningen (2006) er at kunsthallen bør være en autonom aktør som opererer på selvstendig grunnlag, med formål å vise og formidle samtidskunst. Enkelt og greit. Et innspill fra 2006, rådet sågar prosjektgruppa å holde seg unna betegnelsen kunsthall da dette allerede er et innarbeidet begrep i kunsten. Hvis det ikke er kunsthall man utreder, men noe helt annet, foreslo billedkunstner Per Formo å finne et nytt navn som beskriver innholdet. Prosjektgruppa har valgt å ende opp med navnet Kultimathule Trondheim Kunsthall. Eller er det Kultimathule Trondheim Formidlings og Kunsthall. Etter navnet kultimathule ble lansert i 2009, har de samme fagmiljøene rådet prosjektgruppa å ikke videreføre navnet Kultimathule etter at forprosjektet er over ved årsskiftet, for å hjelpe til og understreke en autonom profil.

Det kan selvfølgelig også være rammen 'politikerinitiert kunst' som forårsaker gapet. At selve Planen kultimathule er styrt fra en byråkratisk sakgang, hvor prosjektansvarlige utifra en fastsatt visjon selv velger hvilke ideer de vil utelukke eller inkorporere. Hammer sier videre: «...filene vi sitter igjen med er delvis preget av hvordan temaet ble introdusert... En annen innramming, andre kategorier eller en annen rekkefølge på komponentene ville antagelig gitt andre data enn vi sitter igjen med...» Sist workshop for faggruppa i kultimathule handlet om å utrede hallens profil og innhold. Og innsamling av data fra denne bearbeides av prosjektgruppa som basis for utredning. TBK ønsker å vite hva som er målsettingen med at faggruppa skal utrede profil og innhold i en framtidig 'formidlings' og kunsthall. Hvordan tenker prosjektgruppa at dette materiale skal videreføres, og brukes, den tid det kommer en stab som skal jobbe med kunsthall.

Det må understrekes at billedkunstmiljøene ønsker en kunsthall velkommen. Vi trenger flere aktører i Trøndelag. Men politikerne og prosjektgruppa i Kultimathule har ikke gjort det særlig lett for seg selv. Sammenstillingen kunsthall og formidlingshall, og selve ideen bak kultimathule trenger å forklares tydligere for en kunstinteressert offentlighet. Både utgangspunktet for sammenslåingen, og hvordan fordelingsnøkkelen skal kunne fungere i praksis er spørsmål mange mener ennå er ubesvart. TBK håper prosjektgruppa i kultimathule kan imøtekomme de signaler som tyder på at forankring ennå ikke kan forfektes. Flere av dagens aktører og kunstnere spør seg rett og slett: Hva menes med Kultimathule?


Marit Flåtter
styreleder i Trøndelag Bildende Kunstnere

Kjersti Lerseth: on 17.11.2009 09:19

KULTIMATHULE PROSESSEN – SVAR TIL MARIT FLÅTTER
Kultimathule er et større utviklingsprojekt, som skal styrke samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum (ABM-området) og mellom ABM-området og samtidskunsten. Ett av delprosjektene omhandler utredning av formidlingshall / kunsthall. Prosjektet er stort, mye er nybrottsarbeid, og derfor kommer svarene underveis. Det er ikke til å legge skjul på at prosjektet er komplisert, selv av og til for de som er involvert direkte i prosjektet. Likevel er det overraskende at det skulle oppstå så mye misforståelser i Flåtters innlegg, spesielt siden TBK er representert med Per Formo i faggruppa (se nedenfor) og at det er åpen tilgang til informasjon på websiden www.kultimathule.no
I 2006 ga Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-u) midler til igangsetting av et større prosjekt for utvikling av samarbeid og fellestjenester innen ABM-sektoren med utgangspunkt i samlokaliseringen av flere institusjoner innen denne sektoren på Dora. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune var initiativtakere til prosjektet. På samme tid fattet formannskapet i Trondheim kommune vedtak om å gjennomføre et forprosjekt for etablering av en kunsthall i Trondheim. Utvikling av nye og gode formidlingstilbud for arkiv, bibliotek og museer er en sentral utfordring i det felles ABM-prosjektet. Det ble derfor besluttet å sette utviklingen av et konsept for kunsthall i Trondheim i sammenheng med utviklingen av ABM- formidlingshall og kunsthall (arbeidstittel). Formidlingshall / kunsthall ble definert som et eget forprosjekt.
Hovedspørsmålene omhandler:
- finnes det grunnlag for et felles formidlingssamarbeid mellom kulturarv og samtidskunst?
- hvilke typer formidlingsarealer er det behov for?
- er det muligheter for samlokalisering?

Forprosjektet som vi arbeider med, er ledet av en styringsgruppe som har gitt et mandat med rammer for prosjektet. Mandatet til prosjektet er gjengitt på hjemmesiden til Kultimathule. Etter mandatet skal det blant annet jobbes med:

- kartlegge kunst- og kulturarvsinstitusjonenes behov for større utstillingsarealer
- Utvikling av et konsept / profil for formidlingshallen/kunsthallen
- Lokaliseringsalternativer
- Utprøving av konkrete arrangement/utstillinger (jf. Samtidslaboratorium 1)

Det er etablert en faggruppe for forprosjektet ABM-formidlingshall og kunsthall, med følgende sammensetning:

Maria Press, arkivar Statsarkivet i Trondheim
Beate Gjersvold, bibliotekar og kunsthistoriker, NTNU Universitetsblioteket i Trondheim
Jan Lauritz Opstad, direktør, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Jon Arild Johansen, formidlingsleder, Trondheim Kunstmuseum
Christel Sverre, Førsteamanuensis, NTNU Kunstakademiet i Trondheim
Fredrik Shetelig, NTNU Prodekanus, Professor Institutt for Byggekunst, prosjektering og forvaltning
Per Formo, billedkunstner, Trøndelag Bildende Kunstnere (tok over etter Pål Bøyesen)
Ingunn Myrstad, kunsthåndtverker, Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge
Madeleine Park, daglig leder, Trøndelag Senter for Samtidskunst (tok over etter Wibecke Krohn)
Per Ananiassen, daglig leder, Teaterhuset Avant Garden
Kjersti Lerseth, rådgiver Kultur Trondheim kommune
Kristin Mandt Heim, prosjektmedarbeider, Enhet for Regional utvikling, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Sissel Myrold, prosjektleder for Kultimathule, Enhet for Regional utvikling, Sør-Trøndelag fylkeskommune.
En kobling mellom kulturarvområdet (ABM) og samtidskunsten byr på utfordingen om å se muligheten til et samarbeid på tvers av sektorene: Hvordan kan vi utnytte hverandres kunnskap og potensiale? Hvordan kan vi løfte byens kunstmiljø og kunnskapsmiljø gjennom nye formidlingsformer? Finnes det uante synergier gjennom tverrfaglig samarbeid? Man var klar over at dette kom til å bli en prosess preget av mange ulike syn og ønsker. Det var derfor viktig å involvere bredt i dette arbeidet. Prosjektet har invitert folk med erfaring fra andre steder til å bidra med sin kunnskap, men også å samle de menneskelige ressurser i byens fagmiljø til felles tenkning. Hensikten er ikke at de skal gi fasiten for hvilken løsning som velges, men å få innspill og vurderinger som både kan være til inspirasjon for videre arbeid, og et bidrag til å utfylle materialet som trenges som grunnlag for videre beslutninger.
Fordi prosjektet kopler sammen fagfelt som tradisjonelt har stått langt fra hverandre og fordi vi beveger oss ut i det ukjente var det nødvendig å legge opp til en tilnærming med ”utprøving” som metode, teste ut i praksis om det er grunnlag for tverrfaglig samarbeid mellom ABM og samtidskunst.
Underveis i prosjektet er det hentet inn innspill gjennom ulike metoder. Dette varierer fra bl.a. workshops, innspill fra faggruppa, dialog med ressurspersoner i Norge og i utlandet, og gjennom Kultimathules egen nettside. Samtidslaboratoriet har vært en metode for utprøving av potensialet for samarbeid i praksis. Deltakere i faggruppa har også blogget på Kultimathules nettside for å få i gang en diskusjon om kunsthall.
Ellers har jeg lyst til å si noe generelt om begrepet kunsthall. I flere innlegg er kunsthall gitt en entydig definisjon i forhold til hva som er dens formål og innhold. Samtidig er det et overraskende stort antall kunsthaller i Europa som ikke følger denne definisjonen. Enkelte har til og med samlinger mens andre ikke har fokus på samtidskunst. Det har vært en åpen diskusjon i faggruppa omkring navn, og det er ikke korrekt at prosjektledelsen har ignorert innspill som har kommet underveis i prosessen ved å tviholde på bruken av begrepet kunsthall i navnet. (Per Formo som det refereres til, er med i faggruppa på vegne av TBK). Når dette er sagt, mener jeg å lese av innleggene at dette handler mer om ulike syn på innhold enn en diskusjon om navn.
Når vi tar kunsthallen som utgangspunkt, er det klart at samtidskunsten vil stå sentralt i det som planlegges, med utøvelse av et personlig og selvstendig kuratoriat. Det er uaktuelt med et nytt sted som for eksempel skal ha egne samlinger eller andre museale funksjoner, dette er kunstmuseenes oppgave. Det tverrfaglige samarbeidet med ABM-området tenkes ivaretatt gjennom prosjekter knyttet til samfunnsrelaterte spørsmål. Formidling må stå sentralt med grunnlag i befolkningens rett til å oppleve og å få kunnskap om norsk og internasjonal samtidskunst.
Prosjektet må svare på den bestillingen som er gitt, og vi må i hovedsak forholde oss til de institusjonene som er representert i faggruppa. Dette betyr ikke at enkeltinnspill ikke blir lyttet til og diskutert, men det er ingen automatikk i at et innspill blir tatt direkte til følge. Det er for øvrig normalt at en sluttrapport reflekterer ulike syn.

Jeg skal ikke gå videre på dette og dermed foregripe anbefalningene som kommer som resultat av blant annet faggruppens arbeid. Til sist vil jeg si at TBK har vært sentral i hele prosessen. TBKs representant har vært med å utforme det forslag til profil som nå foreligger.

marit flåtter: on 28.11.2009 21:51

http://www.adressa.no/kultur/article1416065.ece
Linken over om kritikken av rockheim, kan ses i sammenheng med utredningen av kunsthall.

Hva betyr påstander/forsikringer om at samtidskunst er høyt prioritert i utredningen om formidling og kunsthall? TBK ser ikke, hverken på nettsiden til kultimathule (bla. Ifht eierskap ), i innsyn i faggruppas arbeide, eller i prosjektledelsens metode, noe som bekrefter at institusjonell autonomitet er realiserbart eller ønskelig fra kultimathules side, når det kommer til stykket.

Lerseth skriver «Kultimathule er et større utviklingsprojekt, som skal styrke samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum (ABM-området) og mellom ABM-området og samtidskunsten. Ett av delprosjektene omhandler utredning av formidlingshall / kunsthall.» Og «Prosjektet må svare på den bestillingen som er gitt, og vi må i hovedsak forholde oss til de institusjonene som er representert i faggruppa.»

Usikkerheten som har oppstått hos fagmiljøene ligger blant annet i bestillingen - og i den noe låste formuleringen; 'svare på bestillingen'. For hva innebærer for prosjektledelsen å svare på en bestilling og hvilke begrensninger/føringer legger det i faggruppas arbeide. TBK, blant flere, ønsker en tydligere forsikring om at de framtidige ressurser som skal ivareta samtidskunsten på en profesjonell måte i kultimathule, ikke vil skyves til side i materialiseringen av en framtidig kunsthall, - på bakgrunn av at bestillingen har kommet fra politikerne og 'forvaltes' av styret i kultimathule, med eierinteresser hos ABM og MIST, og evt NTNU.

I motsetning til kultimathule prosjektets faggruppe på tre 'offisielle' representanter fra samtidskunstfeltet, er TBK styrets utgangspunkt for å debattere prosessen grunnet en bred forankring i fagmiljøene. Det er gjennom en helhetlig vurdering av tilbakemeldinger og sågar bekymringsmeldinger fra fagmiljøene ved flere aktører og enkeltkunstnere, at TBK ser nødvendigheten av å invitere prosjektledelsen i kultimathule til å informere bredere. Inkludert i tilbakemeldingene er forøvrig en ikke-offentlig rapport fra TBKs representant i faggruppa.

Kritikk og tilbakemeldinger kan av de involverte oppfattes som nødvendige innspill som kan drive utvikling av prosesser eller ses som hindringer for prosjektledelsens videre arbeid. Prosjektledelsen står selvsagt fritt til å konkludere selv hvordan de oppfatter innspill. Men for hvem er det kultimathule utredes for? Bestillingshaverne? Eierinteressene? Eller er det de resursser som skal arbeide i en framtidig kunsthall og dens kunstinteresserte publikum?

TBK mener videre, hvis det ikke er rom for å diskutere kultimathule vil det være vanskelig å oppnå forankring. Hvis det oppfattes ømtålig å diskutere kultimathule offentlig – videreføres (de eventuelle) negative assosiasjoner til begrepet. Hvis kultimathule er et negativt ladet begrep i kunstmiljøene har det ikke forankring. Så lenge det ikke opparbeides en diskurs hvor kunsthall er tema vil den heller ikke kunne forvente forankring hos et framtidig kunstinteressert publikum. Dette er dessverre en realitet kultimathule burde være klar over.

Daniel Slåttnes: on 11.01.2010 11:14

En fin artikkel om kunsthallprosessen er publisert i siste nummer av Billedkunst (7/09) og kan også leses på internett: Hva skal en kunsthall være? av Solveig Lønmo

Daniel Slåttnes: on 21.01.2010 17:48

Også om kunsthalldebatten på lederspalten i samme nummer av Billedkunst: Politisk styring og faglig autonomi

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed