Skriv ut siden

Behind Your Back

Kritikk Av Lena Johansen (04.01.2013 09:04 | Sist endret: 18.01.2013 10:52)

Svenske Kristian Berglunds Behind Your Back i Babel visningsrom for kunst er en estetisk velfundert og tverrmedial utstilling. Blandingen av selvpunkterende munterhet og ulmende uhygge er et overordnet bilde på den gjennomgående dikotomiske konsistensen i Berglunds arbeider. Motsetningsstrukturen oppleves faktisk så fremtredende, at den i seg selv møter sin motsetning: Det forskjellsløse.

Utstillingstittelen henviser til en film med samme navn, som presenteres i Babels black box (for anledningen utstyrt med én enkelt stol). Her ser vi to tilsynelatende identiske og kjønnsløse figurer – en slags mennesker av animert avfall. De parrer seg og produserer mer avfall, som straks etter fødselen bokstavelig talt spres for alle vinder.

I den kollegiale og nærmest vennskapelige introteksten skrevet av Markus Lantto, legges det vekt på det fine og stemningsfulle aspektet ved filmen. Denne finheten må sies å ha sine foruroligende undertoner. Tankene ledes lett hen mot ”Human Waste”, menneskene som i sosiologen Zygmunt Baumans optikk (beskrevet i boken Wasted Lives: Modernity and its Outcasts) er et naturlig biprodukt av modernismen og dens fokus på konstant vekst. Det ser ut til at det blir arbeidet med en paradoksal veksling mellom identifikasjon og fremmedgjørelse i filmen, noe som underbygges ytterligere av at de to sentrale figurene fra filmen er oppstilt utenfor black box’en, foran et speil. Betrakter vi figurene, betrakter vi nødvendigvis også våre egne speilbilder.

Verket It Takes a Nation of Millions (to Hold Us Back) som låner sin tittel fra Public Enemys andre album, består av opphengte, overdimensjonerte løvetannfrø i tre, men hvor frøknoppene er erstattet av elektronisk materiale for å utforme bomber. Frøene, som normalt forbindes med liv, kommer her i stedet til å representere en arbitrær spredning av død og ødeleggelse. Et skarpt observert og enkelt utført arbeid.

Endelig er det verket Skool Daze, som i lys av den seneste skolemassakren i USA har antatt en særlig alarmerende dimensjon. Verket synes nettopp å tematisere forholdet mellom det uskyldige og trusselen fra det onde. Fire hurtige selvportretter av kunstneren som skolegutt henger side om side med et roterende maleri som avbilder en kalkulator. På kalkulatorens skjerm ser vi tallene 71349315, men når maleriet dreies rundt og vises opp ned, staves ordene ”Sieg heil”. Installasjonen inneholder også en skolepult og stol. Begge er flatet ut, og fremstår som funksjonsløse gjenstander. Skoleringen blir i dette verket sidestilt med et element av totalitær kontroll, av systemverdens overgrep på livsverdenen.

Babels utstillingslokale er et tidligere butikklokale. Det slitte og misfargete gulvbelegget sammen med de dominerende lysstoffrørlampene skygger delvis for verkene. Rommet fremstår rotete og tilfeldig. Hvorfor ikke gjøre litt for gjestfriheten, når Babel ellers nettopp gjør så mye godt for kunstscenen i Trondheim?

Kristian Berglunds kunst ser ut til å bli båret frem av en begeistring for formgivning og en materiell utforskning. Denne lykkelige lekenheten motsvares dog effektivt av de mer eller mindre fremtredende og noe tyngre motivkretsene i verkene hans.

Kristian Berglund, Behind Your Back
7. - 16. desember 2012, Babel



Related news

2 Comments

Andreas Fortes: on 21.01.2013 00:55

Jeg lurer på hva som er hensikten med å dra frem problemer med galleriets gulv og belysning, i nettopp denne kritikken. Er dette noe som står fram som uheldig for denne utstillingen, i større grad enn for tidligere anmeldte utstillinger ved Babel? Eller er det uttrykk for forfatterens egne meninger om galleriets forfatning, uavhengig av denne spesifikke utstillingen? Jeg reagerer fordi jeg føler at det framstår som sjenerende for kunstneren at de estetiske/tekniske svakhetene til Babel blir trukket fram i denne kritikken, da problemet kunne vært påpekt i en hvilken som helst annen tekst av ArtScene. Forøvrig ser jeg det som positivt at dere lufter idéer om hva som kunne fungere bedre med de utstillingsstedene som eksisterer i byen. Siden det ikke er så mange av dem, kan det tenkes at det er bedre om dette ikke blandes inn i tekster om aktuelle utstillinger, men at det kritikkverdige heller får viet egne innlegg.

Marit Kristine Flåtter: on 21.01.2013 14:02

Hei Andreas, takk for spørsmål og synspunkter vedrørende tekstens innhold.

Det er i grunnen relativt vanlig i en kritikk å behandle utstilte verkers omliggende kvaliteter eller påvirkninger, i dette tilfellet altså, i forbindelse med forrige utstilling i Babel.

I et avsnitt i kritikken henvender artikkelforfatter seg - som du sier - til Babel som utstillingssted, med en lett oppfordring om å gjøre noe med lokalenes forfatning; Det fremstår slitt, lysrørene er vel dominerende, skriver hun. Henvendelsen går altså til Babel, og det framgår at dette ikke dreier seg om kunsten som stilles ut, men at verkene  - som i denne kritikken får svært positv omtale - påvirkes av rammene de inngår i. Skribenten skriver samtidig: når Babel ellers gjør så mye godt for scenen. Hun utrykker altså en anerkjennelse av utstillingsvirksomheten i det samme avsnittet.

Det er forøvrig lenge siden utstillinger ved Babel har vært gjenstand for kritikk hos AST, man må helt tilbake til 2011, om man ser bort i fra Lademoen Kunstnerverkster sitt Nomadeprosjekt (som jo foregikk i det offentlige rom/Lamoparken bla.) i fjor sommer. Slik sett er det jo ikke usannsynlig at lokalene faktisk er mer slitt nå, enn tidligere år.
 
Noe som taler Babels sak vedrørende lokalene, er selvfølgelig at det er et kunstnerstyrt visningsrom som nok i mindre grad har midler å avse til (omfattende) oppussing, enn om det for eksempel hadde vært et økonomisk romslig, kommersielt galleri. Disse forholdene tatt i betraktning gjør at man aksepterer røffe(re) utstillingslokaler i slike visningsrom, noe jeg mener å tro at også artikkelforfatter er inneforstått med. Henvendelsen er slik jeg oppfatter det, et forslag til å se hva stedet kan gjøre, uten de store økonomiske inngrepene.

Marit K. Flåtter, AST

Add a comment:

*Required fields




Subscribe to comments RSS Feed