Tekster


Kontrollert Tilfeldighet

Kritikk av Sara Noelani Müller (01.11.2010 21:04 | Sist endret: 26.07.2018 18:59)

Norges første biennale for kunst og teknologi har inntatt Trondheim i disse ukene. Arrangementet brer seg over tre utstillingssteder i tillegg til konsert-, film- og diskusjonsarenaer. Markeringen for kunstuttrykk i krysningspunktet vitenskap og teknologi er en fortsettelse av Trondheim Matchmaking, som siden 2002 har vært arrangert årlig i regi av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS).

Jeg er Festen

Kommentar av Marit K. Lykken Flåtter (25.10.2010 04:43 | Sist endret: 07.09.2011 01:25)

Det sosiale aspektet ved festen har blitt repetert i det uendelige og kan gjøres i hvilken som helst setting som overhodet mulig, med samme effekt. Folk får billig øl. Folk drikker øl, folk får for mye øl. Folk går hjem. Fylleangsten dagen derpå er (heldigvis) betalt, men inngår tilfeldigvis i et kunstprosjekt. Og hva så? Øl som lokkemiddel er ikke interessant nok, som kunst.

Etter apokalypsen

Kritikk av Solveig Lønmo (25.10.2010 03:15 | Sist endret: 26.07.2018 19:08)

Erik Tidemann holder seg sjelden innenfor rammene. I maleri-installasjonen Lucian the Traitorinvaderer et mangearmet monster de hvite veggene mens det ler sin grusomme latter. Tentaklene brer om seg, men lar også tre skulpturer og tre malerier få plass. Trondheim Prosjektrom er aktivert, ikke overfylt. Tidemann har klart å stoppe i tide.

Bærekraftig kunstpolitikk

Leder av Marit K. Lykken Flåtter (17.10.2010 16:14 | Sist endret: 15.11.2011 18:00)

Det er ikke ofte Stein Slettebak Wangen, kulturredaktør i Adresseavisen uttaler seg for å snakke om samtidskunstens kår, men nå kan man med entusiasme registrere at det faktisk har skjedd (se lørdagskommentar, Adresseavisen 2. oktober). Det vitner kanskje om at de siste åras progressive krefter i kunstmiljøet med vilje til å informere om og flytte status quo har fått følger. Og nå sist, når kjendiskunstneren Lars Vilks invitert av ArtSceneTrondheim til å forelese, samtidig torpederer byens kunstselvforståelse er det vanskelig å ikke la seg engasjere, ikke engang for Adresseavisen.

Intimsoner

Kritikk av Solveig Lønmo (29.09.2010 14:35 | Sist endret: 15.11.2011 18:00)

Det er alltid litt småspennende å gå gjennom hotellgangen med nøkkelkortet i hånda, klar for å se rommet man skal bo på. Langt mer nervepirrende er det imidlertid når nøkkelkortet er billetten til en opplevelse man ikke har den minste forhåndskontroll på. Det var mer enn tannpuss, dusjing, tv-titting og soving som foregikk på Comfort Hotel under Bastard-festivalen. To private forestillinger, utspilt for én og én publikummer av gangen, utgjorde en uovertruffent overraskende ettermiddag for anmelderen, som sjelden har hatt slik hjertebank av billedkunst eller teater.

Merci! Merde! Salut!

Omtale av Ingrid Krog Remmen (29.09.2010 14:11 | Sist endret: 15.11.2011 18:02)

Det lukter en blanding av tjære og røyk idet vi entrer Dreams Showbar. Lokalet er mørkt med bilder på veggene av unge halvnakne kvinner med lystig blikk. I midten av rommet er det en scene med to polestenger og rundt er det plassert stoler og bord. Koreograf Henriette Pedersen har valgt Trondheims triste og smakløse strippeklubb som arena for sin forestilling. Det er et godt valg, for både Dreams Showbar og performancen har noe kvalmende over seg og derfor matcher de hverandre på et merkelig vis.

Portrett av kunstnerens mor

Kritikk av Solveig Lønmo (29.09.2010 13:57 | Sist endret: 06.09.2011 12:43)

Med dokumentarsjangerens metoder og virkemidler får Hope Halls kunst en egen nerve av sannhet. Men hennes virkelighetssøkende tilnærming er ikke forsøkt uttrykt med objektivt blikk, for hun fokuserer ikke uten å føle – og avsløre. Dermed blir arbeidene dypt personlige.

Gråskalor och vitt med några starka färgklickar

Omtale av Marit Aronsson (27.09.2010 23:58 | Sist endret: 15.11.2011 18:03)

Gråskalor och vitt med några starka färgklickar. Så kan ens tappar och stavar på ett väldigt översiktligt sätt sammanfatta intrycket av Høstutstillingen som nu visas på Galleri KiT.

Se bilder fra utstillingen her.

Plakater og Politisamer

Omtale av Martin Ingebrigtsen (17.09.2010 15:50 | Sist endret: 15.11.2011 18:06)

Jeg har alltid likt gatekunst, spesielt når den er god. Jeg mener, det at sympatiske sjeler med spraybokser tar det på seg selv å pynte opp byen med sub-kulturell duftmarkering, er en fin ting i seg selv, men det blir ikke nødvendigvis kunst av det. Da er det noe annet med gatekunst som integrerer bybildet i seg selv - som gjennom et motiv klarer å tematisere, ikke bare sitt eget uttrykk, men veggen det står på, fortauet foran, buskene ved siden av, trafikken, bygningene, og fremfor alt, jeg som står og ser på. Det jeg liker er gatekunst hvis budskap helt basalt kan oppsumeres med; du er i en by - jeg er i en by - vi er i denne byen her, vi. For gatekunstens form er nettopp diskursiv. Den forsøker å ta tak i deg - den tilfeldigvis forbipasserende, vekke deg fra bydvalen og få deg til å huske at betongen rundt deg er menneskelig.

Ariadne, the Architect

Kritikk av Marit K. Lykken Flåtter (17.09.2010 15:33 | Sist endret: 24.05.2012 11:51)

Med Inception som bakteppe, fant jeg det betimelig å ta turen til Trondhjem kunstforening på andre siden av lyskrysset Prinsen/Bispegata. I anledning NTNUs 100 års jubileum går nemlig utstillingen Form og Farge gjennom 25 år, med bidrag av kunstnere som har undervist ved Institutt for byggekunst, form og farge. En motivasjon for å se utstillingen har også vært å undersøke om den kan vise seg å være mer enn en flat salgsutstilling. - Om den har mer å by på utover, nettopp form og farge.