Tekster


DEMOKRATI SOM SAMFUNNSMESSIG KONTROLL

Artikkel, Kunstneriske kompromisser i offentlige rom av Dag Wiersholm (02.12.2010 13:58 | Sist endret: 14.07.2012 11:23)

Mange vil hevde at et offentlig rom som ikke kjennetegnes av konflikt og uenighet, ikke er noe offentlig rom. Samtidig vil et kriterium på demokrati – som forutsetter en offentlighet - være evnen til å inngå kompromisser når ulike meninger er hørt og beslutninger skal tas. Det kan argumenteres for at dette også må gjelde kunst i offentlige kontekster. Men kan den da lenger kalles kunst, ligger det ikke så å si i kunstens vesen å være kompromissløs? Og hva med kunstens rolle i (offentlige) maktlandskap som allerede er estetiserte, dvs kjennetegnet av (mediale) framtredelsesformer vi i noen grad kjenner fra kunsten selv – kan dens oppgave da være å produsere ”mer” estetikk?

Ødeleggende skjønnhet

Kritikk av Marit K. Lykken Flåtter (28.11.2010 14:22 | Sist endret: 21.10.2012 12:31)

Det er med en viss oppstemthet at jeg oppsøker utstillingen Über das farbige Licht der Doppelsterne und einiger anderer Gestirne des Himmels for å se hvilken versjon av det populære emnet "Menneskets forhold til natur, dyreriket og kosmiske krefter" Jan Hakon Erichsen og Robert Johansson serverer publikum.

No Holds Barred

Kritikk av Eirik Frisvold Hanssen (24.11.2010 17:18 | Sist endret: 02.12.2011 21:00)

Hos Kjetil Kausland blir kunstnerens egen kropp delvis en slagmark for spørsmål om maskulinitet og identitet, men først og fremst en del av en større kunstnerisk prosess.

Lederkrisen i kulturlivet

Kommentar av Daniel Johansen (03.11.2010 00:43 | Sist endret: 15.11.2011 17:44)

Det blir tilsynelatende stadig vanskeligere å rekrutterte ledere til landets kunstinstitusjoner. Er fagmiljøene selv skyldfri i dette, og var det så mye bedre før?

Offentliggjøringen av søkerlisten til direktørstillingen på Trondheim Kunstmuseum viser tydelig at stillingen ikke er særlig ettertraktet. Få søkte og av disse manglet mange den relevante blandingen av fag- og administrativ erfaring. Utfordringene med å finne lederemner med solide fagkunnskaper til norske kunstinstitusjoner er en klagesang som høres fra fagmiljøene over hele landet. Kravet om at lederne skal ha kunstfaglig bakgrunn er fornuftig, men dessverre eksisterer det liten vilje i fagmiljøet til å skaffe seg ledererfaring i tillegg til sin kunstfaglige utdanning. Dyktige kunstvitere vil forske, og anser det nærmest som uhørt at de skal prioritere administrativ erfaring, lederkompetanse og å lære seg politisk håndverk i tillegg til sin grunnutdanning. Dette er et forståelig standpunkt, men sett i lys av kunstvitenskapens situasjon i dagens Norge er det totalt uansvarlig.

Kontrollert Tilfeldighet

Kritikk av Sara Noelani Müller (01.11.2010 21:04 | Sist endret: 15.11.2011 17:44)

Norges første biennale for kunst og teknologi har inntatt Trondheim i disse ukene. Arrangementet brer seg over tre utstillingssteder i tillegg til konsert-, film- og diskusjonsarenaer. Markeringen for kunstuttrykk i krysningspunktet vitenskap og teknologi er en fortsettelse av Trondheim Matchmaking, som siden 2002 har vært arrangert årlig i regi av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS).

Jeg er Festen

Kommentar av Marit K. Lykken Flåtter (25.10.2010 04:43 | Sist endret: 07.09.2011 01:25)

Det sosiale aspektet ved festen har blitt repetert i det uendelige og kan gjøres i hvilken som helst setting som overhodet mulig, med samme effekt. Folk får billig øl. Folk drikker øl, folk får for mye øl. Folk går hjem. Fylleangsten dagen derpå er (heldigvis) betalt, men inngår tilfeldigvis i et kunstprosjekt. Og hva så? Øl som lokkemiddel er ikke interessant nok, som kunst.

Etter apokalypsen

Kritikk av Solveig Lønmo (25.10.2010 03:15 | Sist endret: 15.11.2011 17:46)

Erik Tidemann holder seg sjelden innenfor rammene. I maleri-installasjonen Lucian the Traitorinvaderer et mangearmet monster de hvite veggene mens det ler sin grusomme latter. Tentaklene brer om seg, men lar også tre skulpturer og tre malerier få plass. Trondheim Prosjektrom er aktivert, ikke overfylt. Tidemann har klart å stoppe i tide.

Bærekraftig kunstpolitikk

Leder av Marit K. Lykken Flåtter (17.10.2010 16:14 | Sist endret: 15.11.2011 18:00)

Det er ikke ofte Stein Slettebak Wangen, kulturredaktør i Adresseavisen uttaler seg for å snakke om samtidskunstens kår, men nå kan man med entusiasme registrere at det faktisk har skjedd (se lørdagskommentar, Adresseavisen 2. oktober). Det vitner kanskje om at de siste åras progressive krefter i kunstmiljøet med vilje til å informere om og flytte status quo har fått følger. Og nå sist, når kjendiskunstneren Lars Vilks invitert av ArtSceneTrondheim til å forelese, samtidig torpederer byens kunstselvforståelse er det vanskelig å ikke la seg engasjere, ikke engang for Adresseavisen.

Intimsoner

Kritikk av Solveig Lønmo (29.09.2010 14:35 | Sist endret: 15.11.2011 18:00)

Det er alltid litt småspennende å gå gjennom hotellgangen med nøkkelkortet i hånda, klar for å se rommet man skal bo på. Langt mer nervepirrende er det imidlertid når nøkkelkortet er billetten til en opplevelse man ikke har den minste forhåndskontroll på. Det var mer enn tannpuss, dusjing, tv-titting og soving som foregikk på Comfort Hotel under Bastard-festivalen. To private forestillinger, utspilt for én og én publikummer av gangen, utgjorde en uovertruffent overraskende ettermiddag for anmelderen, som sjelden har hatt slik hjertebank av billedkunst eller teater.

Merci! Merde! Salut!

Omtale av Ingrid Krog Remmen (29.09.2010 14:11 | Sist endret: 15.11.2011 18:02)

Det lukter en blanding av tjære og røyk idet vi entrer Dreams Showbar. Lokalet er mørkt med bilder på veggene av unge halvnakne kvinner med lystig blikk. I midten av rommet er det en scene med to polestenger og rundt er det plassert stoler og bord. Koreograf Henriette Pedersen har valgt Trondheims triste og smakløse strippeklubb som arena for sin forestilling. Det er et godt valg, for både Dreams Showbar og performancen har noe kvalmende over seg og derfor matcher de hverandre på et merkelig vis.